søndag 9. desember 2012

før vi daler ned i skjul




Dette er en utfordring jeg sliter med i desember. (Jeg som forkynner det glade budskap om at folk er friere enn de tror, bevisste valg, sette av tid til ingenting, tid til ro, tid til fellesskapet hjemme. Og alt det der.)

Utfordringen er overbelastede barn. Det er for mye denne tida. Det er for mange avslutninger. Det er for mange opptredener. Det er for mange uvanlige dager på skolen, fordi man skal på bytur og skogtur og bake og ha juleverksted og se juleforestilling. Det er koselig - men det for mye. Det blir for lite ro.

Vi legger planer skåret til beinet, og vi sørger for medbrakte gevinster/kaker/blomster/kostymer/lucialys/loddpenger/instrumenter - hva det nå er. Det går rundt. Det gjør alltid det. Men det er for mye. Særlig for ungene.

Jeg vil ha flere desemberdager og -kvelder som er slik som vi greier å ha det resten av året. Ro, fellesskap og masse kreativitet her hjemme. Jeg leter etter magiske triks som gjør at vi skal greie dette.

I mellomtida - før vi daler ned i skjul - er vi som alltid underveis, underveis mot den 24., underveis mot en klokere og roligere desember, underveis mot flere bevisste og gjennomtenkte valg - i en verden som går så fort, så fort...

3 kommentarer:

  1. Dette har jeg sagt i mange år - det er ikke juleforbredelsene i seg selv som tar knekken på folk, men alt det andre de skal være med på. Jeg er helt sikker på at ungene hadde satt mye mer pris på en pølsefest i korpset i oktober og en gelefest på fotballen i april. Og hvorfor skal alle bedrifter ha julebord i desember? Det ville definitivt vært hyggeligere med en personalfest i februar.

    SvarSlett
  2. Oh yeah, det er sånn det er, og du får satt ord på det!!

    SvarSlett

Skriv! Kommunikasjon er bra! Da må DU være med! (Jeg har dessverre blitt nødt til å sperre for anonyme kommentarer pga. mye plasskrevende spam de siste månedene)