søndag 2. desember 2012
bakstreversk!
Jeg ser at tida har kommet for å erklære kampen mot julestresset. Kampen mot å starte julestyret alt for tidlig. Kampen mot ideen om at en skal rekke alt og flette kurver og lage karameller i full idyll. Dette er naturligvis også - som tilsynelatende alt annet - et feministisk spørsmål, der baking og vasking som vanlig får gjennomgå. Og de som tar bilde av noe pent før jul, for eksempel en krans på døra - de rammer alle andre, motarbeider feminismen, realismen, framtida og alt annet.
Vi kan jo aldri gjøre alt. Det vet de fleste. Vi vet også at ukebladene juger. Når vi tenker oss om så vet vi at til og med bloggtekster og bloggbilder er selektive og bare viser litt av bloggerens egentlige liv og hjem og virkelighet. Men pene bilder kan være koselige allikevel.
Vi må alle leve med begrensende rammebetingelser. 24 timer i døgnet. 24 dagers nedtelling før jul. Hverdagsliv og sykdom og nok av støv og rot og tidsklemmer til alle.
Men det at vi ikke kan gjøre alt - det handler om en sum. Og det er ikke bare ett svar på hva som er for mye i den summen, hva det er som gjør at det renner over. Det er ikke sikkert at det er bakinga eller dorullnissene eller ikke en gang den ytterst omstridte ideen om adventskalender.. Det kan være noen av de andre faktorene i livets karusell.
Akkurat nå, så vil jeg heller få kuttet ut litt interessant lønnsarbeid som spiser opp alle kreftene mine - og få gjort noen skikkelig bakstreverske og koselige juleaktiviteter.
Jeg har fylt opp kalenderne og jeg har unger som går rundt i full lykke over et dikt, et viskelær eller en klinkekule om dagen. Veslejenta har pyntet huset mens mammaen pliktoppfyllende har lest korrektur i hele helga. Vi har spist opp halvparten av pepperkakene. Det er fire lys inne, etter en intens jakt lørdag kveld - hadde vi virkelig bare telys i hele huset?! - det er lys i trærne ute - og det er krans på døra, ferdig pyntet fra i fjor - den kan få noen nye grønne kvister en dag det passer. Og det er nok av lister over det som er ugjort.
Jeg ønsker meg symaskintid og mye mer strikketid og jeg har så mange ideer. Det er ikke en byrde. Det er ikke stelle og stulle til jul som tipper balansen for meg. Det er det kreative og frie og skapende som gir krefter når andre oppgaver tynger. Når jeg nå får tid en gang....
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Flott at du kan.
SvarSlettJeg har alltid valgt å kjøpe meg ekstra tid (noen fridager) under forberedelsene til et selskap, så også til jul. Jeg dropper alt jeg ikke må for å hygge meg med forberedelsene, og jeg har selv valgt hva som skal gjøres.
Det som er - er jo at i år sitter jeg litt mer fast enn jeg er vant til. Og da kjenner jeg jo at det ikke er juleforberedelsene som er det som tynger meg - men mangelen på dette. Men det kommer lettere dager - og det er fortsatt tidlig i desember. Og - jeg har ingenting å klage på, altså!
SlettFor et bra innlegg. Hovedpoenget må jo være å kose seg i desember, enten man nå velger å gjøre det på den ene eller den andre måten. her tror jeg ikke jeg får til å ta noe ekstra fri, men det ville vært deilig med noen "bare sulle til jul dager".
SvarSlettGod førjulstid Underveis!
SvarSlettTakk - du også!
SlettJeg liker ikke en for tidlig start på julefeiringen, men det har mer å gjøre med at advent slik vannes ut til en "koselig" tjuvstart på julefeiringen i stedet for å være fastetid. All av mening må reduseres til "kos" i forbrukerkulturen. Med det sagt, så startet jeg juleforberedelsene for lenge siden, og det fordi jeg liker å sysle. Ikke for å være flink (som jeg med et tonefall jeg ikke alltid klarer å plassere) blir fortalt jeg er, om jeg forteller om forberedelsene mine. Kanskje er det slik at jeg kan like det så godt som jeg gjør fordi jeg like godt vet jeg kunne latt være om jeg hadde lyst - droppet pynt, gaver, rigide mattradisjoner, etc. - og kun feiret i meg selv. Litt som at alle tingene og "styret" blir triveligee når de ikke får lov til å være sentrum, men kun en del av feiringen av juleevangeliet - og håpet om gjenkomsten.
SvarSlettTror du har rett i at det er viktig å gjøre ting fordi man vil og ikke av en følelse av at man må. Vi driver med jul i hele desember her i huset, og gleder oss til denne tida gjennom hele året. Men ting jeg ikke har lyst til eller ikke orker faller glatt ut, fordi jula nettopp skal være motstykket til alt stresset i hverdagen. Det skal være tilstedeværelse, hygge og kos - som kanskje den viktigste gaven vi gir til hverandre og barna:) Husarbeid, bakst mm. kan også være kos! Det er en egen glede i å videreføre tradisjoner og "arbeidsrutiner" fra år til år, og fra generasjon til generasjon. Men jeg deler nok ikke din motvilje mot kos. Kos har myye mening for meg :) Selv om enkelte ting skal vente til jul/romjul (forventning er også viktig), synes jeg det er for galt at julehyggen skal reduseres til en uke mellom jul og nyttår:) Og det handler ikke om forbruk - men ro og tid sammen i meningsfylte aktiviteter og i forventning. (Julegaver er begrenset til barna, det er ikke slikt som gir juleglede for oss voksne her i huset). Og for oss er jula en lysfest, slik den opprinnelig var - en glede over at mørketiden er over og at sola snur!
SlettJeg reagerer også på at du umiddelbart kobler kos til forbrukskultur, Heidi - og at dette dermed skal være noe negativt. Så dette inspirerer meg til et nytt innlegg!! - Jeg håper du har en god desember, Heidi - med det du synes er viktig og godt i livet ditt. Og Moki - jeg kjenner meg godt igjen hos deg. Det er jul i hele desember her også - rett og slett fordi vi er mange som liker å ordne og stelle og lage og synge og tenne lys og alt det der. Altså jul i betydningen juleforberedelser og juleforventninger. Og den der forbrukskulturen prøver vi å holde på en armlengdes avstand - akkurat som resten av året...
SlettJeg svarte i dagens tråd, men jeg ville bare kommentere en ting Moki skrev her, og det er at julen ikke bare varer fra 24. desember til nyttår, men til temmelig langt ut i januar, så det er nok av tid til å feire og ha det hyggelig selv om man venter med julefeiringen ... ja, jul :)
SvarSlettSå må jeg nesten pirke litt og si at den norske julen ikke opprinnelig var en lysfest, for juleblotet fant sted tidligere på året, ved endt innhøsting og slakt. Det var et blot med griseoffer og libasjoner (ofring av øl til gudene ved å helle deler av den i jorden) for å sikre neste års grøde. Går man skikkelig langt tilbake, til veidekulturen, fantes det fester rundt midtvinter med geiteofring, men disse feiringene igjen har få likhetstrekk (med unntak av halmbukkene) med dagens jul, hvor dagens jul har en del likhetstrekk med juleblotet fordi deler ble inkorporert i Kristmessen under kristningen. Jeg håper feiringen din ikke er alt for "opprinnelig", Moki ;)
Vi plukker med oss tradisjoner og nyskapte elementer alle sammen. Ingen av oss har monopol på å feire "den ekte julen" på "den riktige måten" - og slett ikke å kritisere andres valg av feiring eller hva slags mening en legger i jula. Jula er for alle.
SvarSlettIkke monopol, men ingen er tjent med historiske feiloppfatninger. Og hvorfor ikke diskutere tradisjoner eller mening - hvorfor er det så ille å blir sagt imot? Jeg blir kritisert for min utvidede fasteforståelse hvert år, og selv om jeg ikke har endret oppfatning i takt med kritikken, synes jeg det er godt når andre kristne (ikke-kristne pleier ikke bry seg hverken fra eller til) tilbyr en korrigering, for det har fått meg til å reflektere og grave enda dypere.
SlettJeg synes det er rart dersom du blir kritisert for din faste. Det er ditt valg - og ingenting du trenger å spørre andre om. Det er vel heller dine kommentarer til andres måter å tenke på - eller andres betegnelser på hvordan de lever, hva de feirer, hva de gjør i desember osv - som kan bli møtt med motargumenter. Du kritiserer for eksempel begrepet lysfest ovenfor her - noe som veldig mange opplever som en god måte å tenke rundt en markering i mørketida på - uansett historisk bakgrunn. Og jeg mener nok igjen at selv historiefortolkning har verken du eller andre monopol på. Det er ikke ille å bli sagt i mot - men det blir ikke særlig interessant hvis det ikke kan være en gjensidig respekt for ulike måter å innrette seg på.
Slett