Jeg dro også med meg småbarn og bleier og vogn og pakker og nok hvite strømpebukser og utetøy og pentøy og pensko og vinterstøvler og voksiposer og gaveposer og tåteflasker og jeg vet ikke hva... - i noen år. "Hjem" - til der min barndoms juler var - den store gården, de mange stuene, det høyeste treet, alle barndomstradisjonene - alle minnene mine.
Men så satte vi strek. Vi ville ikke være på reise, være gjester, på besøk på julaften. Vi ville hjem til jul. Hjemme er der vi bor. Dette er barnas hjem. Det er her vi steller i stand til jul i hele desember. Det er her vi har livet vårt. Det er her vi feirer jul. Det er her vi tenner lys og faller til ro - og tar i mot de julegjestene som kommer.
Dette er mine barns barndoms jul. Det er nå deres bilde av "den egentlige ekte jula" dannes. Jeg vet ikke hva som blir det varige, det de sitter igjen med om tjue-tretti år, hva de kommer til å lengte tilbake til - hva de kommer til å ønske å gjenskape - eller hva de vil ønske å ta avstand fra. Det er deres valg og deres liv. Men jeg kan ikke - og vil ikke - prøve å gjenskape min barndoms jul for dem. Dette er deres barndom. Jeg vil videreføre og bygge ut de tradisjonene og verdiene som jeg vil prioritere - sammen med resten av flokken her i huset. Men det er her vi er. Hjemme.
Slik velger vi. Andre gjør sine gode valg.
(Bildet er fra vår julekrybbe, hjemme hos oss, laget i desember for to år siden.)
Vi har valgt mange løsninger, men aller mest hjemme med gjester. Hva som skjer nå når det kommer barnebarn vet jeg ikke. Men jeg har iallefall registrert det du og noen andre har skrevet slik at jeg aldri skal ta det som noen selvfølge at de kommer hit.
SvarSlettJeg tenker nok at besteforeldre må tenke at det ikke er å kaste vrak på barndomsminnene at "ungene" ikke lenger kommer "hjem" til jul - men at en faktisk har lykkes med å gi de ungen støtte og trygghet til å skape sitt eget for sine små. Og så kan en jo også gjøre litt forskjellig år for år...
SlettÅh, ja, disse "diskusjonene" har jeg hatt ofte i det siste. Voksne folk med barn, som mener at jul hjemme hos deres foreldre er det eneste riktige, og at jul hos svigers kun er plikt og rart. Og jeg må innrømme at jeg har stusset litt, er de ikke voksne, og i en ny familie i ferd med å skape sine egne tradisjoner? Hvorfor ta med seg disse holdningene inn i en ny familie. Men som du sier, slik velger de. Andre gjør sine valg.
SvarSlettVi er blant de som drar hjem til jul, vi har alle besteforeldre i samme hjemby. Som heldigvis har senger, vogner, leker etc selv.. Men jeg tenker en del på dette, at det er litt rart å være gjest i jula, at jeg egentlig har lyst til å stelle i stand for hun lille selv. Men hun har det fint sammen med besteforeldrene sine. Jeg vet at jeg vil savne å dra hjem, til oss, mellom slagene. Men vi har løst det ved å skape en del jul her hjemme tidligere i desember, pyntet, laget, bakt og spilt julesanger, for å lage våre tradisjoner som en familie på tre. Jeg innrømmer at dette nok mer er for de voksne sin del, enn for hun lille på to år som egentlig ikke skjønner så mye av julen. Men fint er det.
Vi har tre sett med besteforeldre, og jeg vet at de vil bli mye farting mellom alle, samt dårlig samvittighet for det man ikke rekker. Så, mitt håp er at når "pliktrunden" hos hver av de tre er gjennomført, kan vi samle "to sett" hos oss, så blir det heller ikke så lenge mellom hver gang vi feirer sammen.
Oy, dette ble langt. Men som alltid treffer tekstene dine meg. Jul er fint, men også mye forventninger.
God jul til deg og dine!
Dere er jo "tidlig" i løpet fortsatt - jeg reiste også avgårde med de to eldste, inntil de var 1 og 3. Så satte vi strek. Det er mange grunner til det - og det er mange måter å lage gode juletradisjoner på. Men det er ikke en selvfølge at "hjem til jul " er hjem til foreldregenereasjonens barndom...
SlettFør var det sånn at jeg måtte "hjem" til jul. Men så kommer barna...Og etter noen år blir hjemme her! For dette er jo vårt hjem! Et par ganger har vi vært "bare" oss, men som regel har besteforeldre vært her. De roligste julene har vært da det bare har vært oss...;) I år kommer en bestefar, en bestemor og en onkel. Hjem til oss. Det blir koselig:)
SvarSlettVi er enten oss fem - eller oss fem pluss to besteforeldre. Det er koselig uansett. Jeg skulle gjerne hatt flere som kom - men det gir mye ro og kos at vi er hjemme.
SlettJeg ønsker å gi barna gode minner fra "vår egen jul", altså sånn den blir hjemme hos oss, i vårt hus -der vi er til vanlig, der vi feirer bursdager og har hverdager og alt det andre. For meg er det selvsagt at også jula skal være der. Før vi fikk barn, feiret vi jul sammen bare vi to voksne og det har kanskje vært med på å gjøre det mer selvfølgelig at sånn skal jula være også etter at vi har fått barn. I fjor hadde vi besøk av mine foreldre(første gang de feiret jul hjemme hos oss) og det var veldig koslig. Men det var også godt å bare være oss fire dette året, det var rolig og trygt og fint og morsomt. Ønsker deg og din familie en fortsatt god jul -håper dere er friske og raske :)
SvarSlettGodt nytt år. Vi er friske - og både raske og seine i passe blanding og tror vi skal klare å brette opp armene for en ny hverdag i morgen. Beste 2013-ønsker til deg.
SvarSlettJeg er veldig glad for å dele min erfaring her, jeg heter Brenda og jeg var lykkelig gift. Ikke før mannen min sa at jeg jukset med ham, da ble vi begge små irriterende par, han kunne ikke tro, og han stolte heller ikke på ordene mine, så vi søkte om skilsmisse, senere ble vi separerte og svor å aldri gjøre opp. Jeg prøvde å gå videre, men jeg kunne ikke bli uten ham, så jeg begynte å søke etter mannen min, så ble jeg henvist til Dr.IZOYA. En flott mann jeg kom over, han kastet en kjærlighetsfortroll og fikk mannen min tilbake innen 24 timer. med dette er jeg her for å dele kontakten til Dr. IZOYA, nå ham via drizayaomosolution@gmail.com. Han er faktisk mektig og spesialiserer seg i følgende saker ...
SvarSlett(1) Elsker trollformer av alle slag. (2) Slutt skilsmisse. (3) Slutt barrenness. (4) Trenger åndelig hjelp.