fredag 7. desember 2012

det jeg vil? - Det jeg vil!


Jeg gjør det fordi jeg vil.

Det tenker jeg mye på disse dagene. Jeg vil så gjerne få laget julepresangene selv - i hvertfall mange av dem. Jeg finner meg en fristund og skaffer enda mer stoff. Jeg starter økta med å sette nye hemper i badehåndklærne - ikke fordi jeg må (håndklærne kan jo fortsette å ramle på gulvet, selvfølgelig) - men fordi jeg vil. Jeg vil reparere klær og håndklær og sengetøy og sånt her i huset. Jeg sitter og stopper ullsokker og andre klær nesten hver kveld mens ungene spiser kveldsmat.

Fordi jeg vil. Ingen krever det av meg. Vi har råd til å kjøpe nye sokker. Men jeg vil være et menneske som reparerer sokker.

(og seinere skal det bli tid til å sy - det nye, det jeg vil!)

Jeg vil ha en krans på døra når det er desember. En jeg har laget sjøl. Jeg vil ha svibler som vokser i vinduskarmen. Jeg vil bake pepperkaker med ungene - av deig jeg har laget. (Og for ordens skyld - det er mye jeg ikke prioriterer, både vindusvask og skapvask og rydding og julekonserter - om ikke mine egne barn opptrer, da)

Er jeg sikker på at jeg vil - eller er jeg bare styrt av en forestilling om at det er dette som skal til i desember? Lurer jeg meg sjøl? Er det et ytre prestasjonspress, en gammeldags forestilling om hva en kvinne skal og bør - eller et indre press som jeg pålegger meg selv for å være "flink pike" - noe som egentlig ikke kommer fra at jeg vil alt dette - jeg vil bare være bra nok? 

Men skal jeg virkelig lure på dette? Tvile på meg sjøl? Hvorfor det? Fordi mange av de tingene jeg vil er gammeldagse lage-sjøl-ting? Hadde det vært nødvendig å lure på dette dersom det jeg ville var å dra på spa ei helg?

Jeg vil jo dette resten av året også. Jeg vil lage klær til ungene. Jeg vil strikke alt familien min trenger - og til og med en fin jakke til meg selv som jeg ikke kan påstå at jeg trenger - men jeg vil! Jeg vil dyrke mat og plukke bær og ta vare på alle eplene i hagen.
Jeg vil bake brød. Med og uten gluten. Noen ganger putter jeg til og med noe annet enn brødskiver i ungenes matbokser - fordi jeg vil og fordi de blir glade. Ikke for å imponere verken meg sjøl eller noen andre.

Og jeg vil skrive, lese, løpe i skogen om sommeren og krype under et teppe og spise sjokolade om vinteren.
Jeg vil mye. Også en del skikkelig gammeldagse husmorting som handler om å lage ting familien trenger fra grunnen av - og reparere det som går i stykker. Det er jo ikke så rart.

Jeg er ei privilegert jente - ei voksen jente av min tid. Jeg har utdanning så det holder og en økonomi som går rundt. Jeg har valgmuligheter. Jeg lever i  et velferdssamfunn i det rikeste hjørne av verden, der ungene mine får vaksiner og skolegang og gratis helsetjenester - og der jeg alltid kan sørge for sunn og nok mat til dem. Jeg lever i en tid og i et samfunn der det meste av både varer og tjenester kan kjøpes. Jeg har valgmuligheter - langt flere enn tidligere generasjoner og mange andre som lever samtidig med meg. Det å reparere, lage selv, bake selv, vaske selv - det er et valg. Og det er et valg jeg ønsker å ta. Det tar tid. Det tar plass. Det blir mye rot av å drive med mye rart.. For meg er det et riktig valg i hverdagen - og et valg som gir mye glede når det skal stelles til jul...


19 kommentarer:

  1. Hurra, så sant så sant. Utrolig godt skrevet. Det er jo akkurat sånn. Jeg vil fordi det gir meg en god følelse. Da gidder jeg ikke spekulere noe mer rundt kjønnsrollemønster, tradisjoner eller press utenfra.

    SvarSlett
  2. Å, så fint skrevet. Jeg blir glad av det du skriver. For det ligger så mye i det av egen vilje, egne meninger. Jeg tror dessuten det er veldig viktig at noen vil! Vi snakker stor kulturarv og en hel generasjon som ikke aner hvordan pepperkaker uten palmeolje smaker.
    Man kan bli sliten og lei og tynget av forpliktelser, enten de kommer utenfra eller fra oss selv... men jeg tror den ene setningen din om at "du vil være et menneske som...." Den tok meg. Jeg har også mange ting jeg setter på den kontoen. Ikke for noen andre, men for meg og familien min. Ønsker å gi barnet mitt noe med seg av ting jeg synes er viktig, ønsker å ha det slik eller slik.

    SvarSlett
  3. Finner så mange kloke ord her inne hos deg. Desember i år har ikke blitt helt slik jeg ville til nå, litt ulike årsaker til det.. Men den er ikke over ennå og kanskje jeg skal velge litt annerledes i kommende uke...

    SvarSlett
    Svar
    1. Det blir jo virkelig ikke alltid som vi "vil". Det er alltid noen rammebetingelser som begrenser valgmulighetene. Jeg mener jo ikke at vi kan gjøre alt hva vi "vil". Men noen ganger kan vi velge - og da må det også kunne være greit. Lykke til med neste uke - og så blir det jo jul uansett.

      Slett
  4. Flott skrevet og jeg er enig med deg!!

    SvarSlett
  5. Flott skrevet! Liker bloggen din veldig godt, alltid så godt skrevet, og virker jordnært, ærlig.
    Jeg vil gjerne begynne med sånt jeg også, strikking og fiksing av klær. Men tror jeg trenger en seriøs innføring, har ikke holdt på med strikking og lignende siden barneskolen. Du har inspirert meg til å sjekke om biblioteket har noen bøker (tar gjerne imot tips hvis du skulle ha noen) :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk, Amanda. Det var gode ord. Mitt tips er vel egentlig å starte på barneskolenivået - og så gå videre med det du har lyst til. Strikk et skjerf eller en hals, det går med den kunnskapen du har. Strikk en til. Og så kan du avansere. Det finnes masse gode bøker og gode blogger - jeg er litt mer sånn "prøve meg ut selv"-type og har nok ikke oversikt over dette. Men har du lyst - så start! Jeg har hele tida lyst til å lære meg mer om å sy, og da må jeg bare gjøre det. Begynne med noe jeg kan - og så jobbe videre.

      Slett
  6. Takk! Det var deilig lesing i en tung tid. prøver å jobbe meg over kneikene men av og til har man lyst til å bare gi opp. godt å bli minnet på det gode i livet. forøvrig må jeg kommentere at her i huset blir det pepperkakedeig fra rema 1000- og jeg er ikke litt flau en gang! Er i mitt første trimester med.nummer tre på vei og er grisekvalm og har vurdert å avlyse hele julen (uten at det er noen reel løsning) men jeg hadde lyst til å lage krans på døra og pynte med naturmateriale, og det fikk jeg gjort, fordi jeg ville det! Så blir det bare å prioritere riktig resten av desember også, og videre... jeg kjenner jeg skal fortsette å følge bloggen din og la meg inspirere, det er deilig å kjenne at man har gjort noe riktig, så får det heller være at jeg ikke e spesielt flink, bare jeg klarer å holde på det som er godt for meg i mitt liv.

    SvarSlett
    Svar
    1. Å, kjære deg. Gi deg sjøl en klapp på skulderen for de skrittene du tar. Du bærer på et barn og har to andre - det er en kjempejobb hver dag. Det er utrolig mye en ikke får gjort her i verden, det er jo mest av det - men det får vi bare prøve å ikke tenke så mye på - og så holde fast på det som er der - og virkelig anerkjenne det vi gjør og er. Hverdagsliv med to barn og svangerskapskvalme og ny baby er masse - masse - i seg selv. Og jul blir det uansett. Lykke til!!

      Slett
  7. Godt skrevet. Og sterkt. For innlegget vitner om refleksjon. At du har noen klare tanker om hva du vil. Hva som er viktig for deg, også nå i desember.

    Jeg har også det. Men det er ikke det samme som deg. Klart det hadde vært stas å lage alle julegavene selv. Men akkurat nå er jeg fornøyd om jeg klarer å strikke ferdig lua jeg begynte på til meg selv her for litt siden. Har ikke strikket på lang tid, men denne lua koser jeg meg med når jeg ser på TV for eksempel. Men å strikke til andre? Ikke i år, nei. Og kanskje ikke ever. Lage pepperkakedeigen selv gjør jeg heller ikke. Jeg og en venninne hadde bakedag med ungene forrige helg. Hun tok med pepperkakedeig, jeg stilte med kakemanndeig. Så kjevlet vi ut og stakk ut og stekte kaker. Men deigen hadde vi kjøpt hos ulike bakere. Det funket for oss.

    Det handler om ønsker. Og om prioriteringer. Vi hadde vaskehjelp for noen år siden. Og jeg drømmer om å ha det igjen. For meg er det ikke noe statement i det å vaske selv. Heller ikke i det å ikke vaske selv. Det er ikke det at jeg ikke gidder å vaske min egen skitt (eller jo, det er jo det, men ikke fordi jeg føler meg for fin til det eller noe). Men hvis økonomien tillater det prioriterer jeg heller andre ting. Det er nok av huslige sysler å henge fingrene i i helgene, så det er ikke det at jeg bare vil slenge rundt. Men den helgevasken blir en så negativ greie her. Ender som regel med at vi bare tar det vi strengt tatt må. Aldri rent og ryddig overalt lenger.

    Anyway, spennende tankeprosess du satte i gang her. Fortsatt god helg! :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for et langt svar, Liv Inger. Jeg synes det er interessant at du synes at dette er "sterkt" og at det setter igang spennende tankeprosesser. Lykke til videre med dine desemberdager.

      Slett
  8. Kjenner meg veldig godt igjen. Sjekk gjerne ut min blogg også, jeg er en en uke gammel fersking.

    SvarSlett
    Svar
    1. Velkommen i bloggverdenen - så fine tepper du syr!

      Slett
  9. Et innlegg som dette her er en av grunnene til at jeg liker bloggen din så godt. På mange måter skulle jeg ønske at jeg var litt mer sånn som deg, som reparerte og stoppet og bakte og lagde fra grunnen. Jeg er det litt, men ikke fullt og helt. På den annen side er det jo viktig å akseptere seg selv og det valget man allerede har tatt. Jeg er opptatt av barna mine, men sånn som vi har det nå føler jeg tida går fra meg og det blir mye enklere å kjøpe et par nye sokker enn å reparere. Som et eksempel ;) Jeg jobber med saken, og det som er helt sikkert er at du inspirerer og får meg til å tenke i andre baner. Takk for det!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk. Du vet - dette er jo "underveisfilosofien" - at vi ikke skal føle oss mislykka om vi ikke "gjør alt" som vi egentlig synes er et ideal - men at vi er på vei, underveis....

      Slett
  10. Det synes jeg også - flott tenket og flott skrevet! Og du verden hvor mange av oss tenker likt eller lignende på noen ting. Jeg er for eksempel glad at jeg klarte og få til selv-laget trolldeig adventskrans ferdig til nesten tredje advent. Men jeg gleder meg å ha en som er laget selv og jeg gleder meg at barna opplever at man kan lage ting selv. Selv om man noen ganger ikke rekker rundt å få det gjort i tide. Og det er spørs det og, om jeg gjør det bare fordi jeg vil or kanskje litt også fordi jeg vil gjerne bevise meg selv og andre hvor flink jeg er. Men hovedparten er nok at jeg vil gjerne det. Vil sette pris på adventstida selv om vi bor her i et tropisk og hovedsaklig muslim land hvor jul bare skjer i shopping maller og trolldeigen kommer til å oppløse seg pga fuktihet i luften...

    SvarSlett

Skriv! Kommunikasjon er bra! Da må DU være med! (Jeg har dessverre blitt nødt til å sperre for anonyme kommentarer pga. mye plasskrevende spam de siste månedene)