Noe som er fint

Noe som er fint - det er når vi to voksne som har ansvaret her i huset - som styrer og ordner og trøster og bærer og henter og fikser og fyker hit og dit - når vi to, vi som valgte å bygge dette livet sammen - når vi etter foreldremøtene og nattasangene, midt i oppvaska og klesvaska og resten av bokbindinga for i dag, og forberedelsene til i morgen og et brød som skal bakes og enda mer oppvask (for oppvaskmaskina er syk og sliten og det drøyer nok litt før vi får gjort noe med det)

- altså midt i alt - så finner vi hverandre. Så sitter vi på en snei ved kjøkkenbordet. Lysene brenner. Vi har tid til å snakke mens vi vasker opp. Det er te. Eller vin. Det er også lov på en tirsdag. Og vi tenker høyt og lavt og deler med hverandre og strekker oss framover og bakover i tid - og mot hverandre. Og hører sammen og bygger fundamentet for enda en dag og livet som går videre.