myldremamma

I den jobben jeg har akkurat dette året - så har jeg mye å gjøre og mye fleksibilitet. Det er deltid og hjemmedager og nattskriving og alt det der. Og i blant er jeg bortreist et par dager. Og de dagene er så intense og fylt av møter og koordinering at jeg nesten ikke rekker å tenke på alle der hjemme - det er helt helt merkelig. OG så pluselig er jeg midt i mylderet igjen - en storsmilende seksåring kommer stormende nedover bakken og inn i armene mine, veslejenta bestiller ekstra lang snakkestund på sengekanten, storebror har store klemmer - og kjæresten har varm te klar. Og jeg fyker rundt og er midt i mylderet igjen. Setter på en vask, sjekker en lekse, har mange armkroker ledig. Og med en hjemmearbeidsdag dagen derpå er det helt strålende. PC og jobbtelefoner, en gjærdeig og klesvask, alt om hverandre - det er så godt å være midt i alt. Og snart skal minstemann hentes og deretter kommer de en etter en og så er det helga.

Og så kjenner jeg på det - at en av grunnene til at jeg storkoser meg her i mylderet og mangesysleriet og multitaskinga og hva det nå er - er jo at jeg nå også har kontrasten. At jeg noen dager reiser til den store byen og går i gater og korridorer og møterom og kantiner. At jeg noen ganger reiser bort og er på møter og voksenmiddager både dag og kveld. Og så kommer jeg hjem i mylderet der jeg hører aller mest hjemme. Balanse? Ja takk, begge deler?

God helg.