Jeg er et hverdagsmenneske så det holder. Holder meg fast i rytmer og ritualer og hverdagslivets krav. Det holder meg oppe og i gang og gir mening i tilværelsen.
Nå er skolen igang. Denne gode lange sommerferien er over (- selv om sommeren ikke er over, selv i dag fikk vi oss en kveldsbadetur til skogstjernet vårt.) I går fulgte vi minstemann til sin aller første skoledag - i plaskregn. I dag gikk jeg i solskinnet med tre opplagte skolebarn til skolen; de store får jo også følge nå som minstemann skal følges. For en gjeng!! (Og for en stolt mamma.)
Det er godt med de lange somrene - at på slutten er en jo klar. Klar for timeplaner og nye viskelær og sokker i skoene og til og med å pakke regnfrakken med i sekken for sikkerhets skyld.
Kanskje er jeg klar jeg også? Det ble en lang og innholdsrik sommer. Jobben har vært langt vekk. Det kjennes godt å møte den gode rytmen med hverdagsfrokoster og tidlige morgener - og den store skravle- og påfunnsentusiasmen rundt middagsbordet når vi "endelig" samles igjen alle fem etter en dags eventyr. Dobbelt så mye brødbakst som i ferien (hvordan går det til?) Navning av klær. Litt mer system på handling og husvask.
Det er helt greit. Det er mer enn greit - det er en god og kjent rytme å vende tilbake til.
Litt mer usikker er jeg på den t-banereisa til byen og denne jobben og sånn.... Men det går seg vel til det også. Jeg får lære av verdens mest entusiastiske seksåring, han som er vår førsteklassing av året. Han går offensivt og gledesfylt løs på utfordringene og tar for seg av de gode sider livet har å by på. Skolestart i plaskregn - da kan man jo få ha paraply og la regntrekket på sekken få sin debut - hurra!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Skriv! Kommunikasjon er bra! Da må DU være med! (Jeg har dessverre blitt nødt til å sperre for anonyme kommentarer pga. mye plasskrevende spam de siste månedene)