Nok en gang - jeg vil slå et slag for mangesysleriet!
Jeg sender en takknemlig tanke til den ballasten jeg fikk med meg som barn på den store gården, der arbeidet og livet forøvrig gikk hånd i hånd, der ikke fritid var en egen definert kategori fjernt fra ansvar og plikter - men der ansvaret, husarbeidet og gårdsarbeidet, leken og en ekstra kaffekopp i solveggen gikk om hverandre, og der unger var en del av både livet og arbeidet - både da vi som små sov bak traktorsetet i våronna eller satt med matpakkene våre i jordekanten mens mor og far kjørte på jordet - og seinere da vi alltid visste at det var noen i huset - eller i hagen eller på jordet... - når skolebussen satte oss av på ettermiddagen... - - og bare for å føye til det også - det var langt fra kontinuerlig idyll - men jeg lærte meg muligheten og verdien av mangesysleri, en kan holde på med så mangt, om hverandre, livet kan henge sammen, det tar tid, en blir ikke fortere ferdig, men dagen og livet inneholder så mangt ....
Vår effektive tid er så innstilt på kategorier, inndeling av dagen og uka, fordeling av tid og rom til ulike aktiviteter - og ikke minst fordeling av mennesker i henhold til alle disse tidene og stedene og aktivitetene - fordeling så til de grader! Små barn der, mellomstore der, voksne transporteres lengre enn langt til åttetimers "effektive" dager, og deretter er det såkalt "fri" (mer transport og ellers husarbeid, - hvis nå ikke det også er effektivt sortert og ousourcet ....)
Det er ikke den eneste måten å leve på. Selv om det er vanligst. Selv om det vil kreve begrunnelser og kamper for å legge tilrette for alternativer. Og selv om bussjåføren selvfølgelig må være på sin buss til ruta er kjørt og kirurgen ikke kan ha en femåring rundt beina på operasjonssalen, ikke akkurat da.... - så er det mange andre mellomformer og overgangsformer som er mulige for oss alle. En start for alle er å inkludere barna i det som skjer i hjemmet, i all slags husarbeid og virksomhet, la det være naturlig at de er med. Ikke definere barna som "i veien" og passivisere dem med en film så "vi voksne får ordnet opp". Det tar (ofte) mer tid å lage middag med hjelp av en femåring enn uten, men livet tar jo tid, det skal jo leves også....
Livets mange sider kan veve seg inn i hverandre og berike hverandre - hvis vi vil.
Veslas gjenganger er: jeg vil være med på det som du gjør mamm! Av og til tar jeg meg i å tenke, å nei, det orker jeg ikke nå. men heldigvis tenker rekker jeg å ombestemme meg før jeg åpner munnen, som regel. og som regel ender aktiviteten opp med å bli veldig hyggelig når vi gjør det sammen, og lærerik - for oss begge. Selv om det ar mer tid og det blir litt mer søl eller rot.... :)
SvarSlettHer er jentene som regel med på det vi gjør, det er utrolig hvor stas det kan være å tørke støv :) I går sådde vi årets første frø, og jeg synes det er viktig lærdom at maten ikke kommer ferdig pakket i plast, og at gulvet ikke støvsuger seg selv! Så da slår vi et slag for mindre effektivitet og mer samvær :)
SvarSlettMangesysleri er et flott ord på det jeg holder på med nesten hele tiden. Det føles ikke som noe jobb eller arbeid, bare noe som gjøres. Det er mange ting igang samtidig, særlig ute om sommeren.
SvarSlettJa - ikke sant - dette er jo noe vi kjenner til. Vi gjør det som trengs. Livet henger sammen. Etter mange år med myldreliv og mangesysleri som faktisk har resultert i en doktorgrad, ymse oppdrag, og svært mye god myldre- og tilstedeværelsestid for familien vår - så er dette noe jeg ønsker å gjøre en innsats for å holde på framover også. Jeg vil ikke leve et "inndelt liv". Jeg vil leve et mangfoldig og myldrende liv...
SvarSlett