ikke stykkevis og delt...

Joda, det er dager for mangesysleri. Denne nye jobben krever mye skriving og levering om dagen. Da er det jo greit at skrivingen kan starte klokka sju noen morgener, siden det er vinterferie og alle små kan få være i fred der i sengene sine - eller fullføres seint på kveld. Og så blir det en natt med puslete og storgråtende femåring med øresmerter, vi våker og trøster, bærer og holder, og søvn blir det ikke og sånn er det - og så starter nye dager - og en kan jammen være glad for friheten som ligger i hjemmekontor, så kan en mangesysle som bare det. Et glutenfritt brød i ovnen før frokost, en syk liten en som blir båret til sofaen og stelt og puslet med, lånebarn som kommer til frokost for å bli her hele dagen og ha SFO-fri i dag, egne store barn som nyter en åpen vinterferiefridag og lekekamerat. Og jeg skriver, litt nå og da. Og det blir kunstverksted på kjøkkenet med kreative unger. Og så kan de store jentene lage ostesmørbrød til lunsj og Storebror vil være middagsansvarlig og Lillebror hører Kardemommeby for tredje gang i dag. Og mens de store er ute og aker og hoier - kan jeg strikke-spille-yatzy med en liten en (som heldigvis vinner stort - hadde ikke mestret noe nederlag i dag) - og så skrive litt til. Og tenke litt. Og skrive litt. Sånn innimellom. Og en kopp varm melk med honning til den syke. Og varm rispose på øret. Og litt mer Hakkebakkeskog. Og minne de store om å tørke det våte utetøyet...

Det er slett ikke oppdelt og velorganisert og systematisk. Det er en dag da alt kommer om hverandre. Alt hører sammen. Det er livet mitt. Det går rundt. Heldigvis kan jeg strekke ut armene og favne det hele. Jeg er heldig.