klage, diskutere, mene, forstå...

Vi lever alle våre små menneskeliv her på kloden - med vårt strev og våre forsøk på lykke. Det er hver og en av oss som skal sette målestokken på eget liv. Det finnes ingen objektive standarder på hva som er godt nok og hva som er for tungt å bære for et enkelt menneske. (okei da, det finnes fysiske yttergrenser...) Vi har ingen rett til å si til andre at "det der får du bare tåle" - når det er åpenbart at dette er absolutt ikke det dette medmennesket klarer å håndtere her og nå.

Jeg minnes engang en studentdiskusjon - sterk og heftig og med sterke oppveksthistorier og egne livsanalyser - der en av medstudentene blokkerte hele diskusjonen med å hevde at ingen kunne klage over noe i Norge, siden vi ikke var utsatt for vilkårlige henrettelser og tortur. Nemlig! Ingen mobbehistorier, omsorgssvikt, spiseforstyrrelser eller helt alminnelig uutholdelig ensomhet kommer jo opp mot tortur. Da ble vi tause med våre historier alle sammen.


Slik kan det jo ikke være.

Vi må kunne føre debatter og kjempe kamper på samfunnsplan og samtidig ivareta det rause og omsorgsfulle blikket på det enkelte medmennesket. Kjempe mot tortur og dødsstraff, men samtidig se nabojenta som går aleine hver dag, se den hulkinna fembarnsmammaen som ikke har sovet særlig på fem år, se den brått uføretrygdede naboen som plutselig trenger noen å snakke med. Se vårt eget barn som akkurat i dag har et behov for å være en bitteliten baby, selv etter flere år på skolen, ligge i armkroken og slippe krav og forventninger.... Lytte. Forstå. Og lære mer om livet selv også. Egne erfaringer strekker ikke alltid til. Vi lever bare ett liv - men kan forstå mer om vi vil forsøke å sette oss inn i andre sted.

Og parallelt med vår forståelse og raushet i det nære - så har vi også et ansvar som samfunnsmennesker. Alle sammen. Vi deltar på ulikt sett. Vi tar i et tak - vi mener - vi stemmer ved valg - vi setter oss inn i saker - vi diskuterer - vi handler. Forståelsen for den enkeltes situasjon hindrer ikke at en kan mene noe og debattere noe på samfunnsplan. Og omvendt - meninger på samfunnsplan hindrer ikke at en kan forstå enkeltmenneskers forskjellige situasjon.

Vi er hele mennesker. Vi har ansvar både direkte for medmennesker - og for samfunnsutforming og samfunnsutvikling mer overordnet.

En får mange medmennesker i bloggverdenen. En møter mange. En vet ikke hvem en møter. Det gjør balansegangene krevende i blant. Blant mine innlegg er det synlig at jeg fører og ønsker å føre en debatt om samfunnsutvikling, om barns og familielivets plass i vår hektiske, forbruksorienterte, underholdningsindustripregede, barndomsinstitusjonaliserende og tildels overorganiserte samtid. Det er noe jeg er opptatt av å finne ut av for min egen del - og jeg synes det er interessant å formulere tanker om dette - og møte respons. (ca 8000 treff på to døgn, takk til VG - er jo enormt for en liten blogg som min!) 

Særlig slike temaer, barn, familie, livet, tiden - som er så nær oss selv, så sårbart, så viktig  - kan lett bli oppfattet som om en har meninger om hvordan andre skal innrette seg, at en vet bedre...  Men slik er det ikke. Igjen - vi er hele mennesker - vi må kunne diskutere både på samfunnsplan - og forstå og møte andres strev og andres valg i livet med raushet, forståelse og respekt.

Så utfordringen går videre - klare å skrive balansert - favne begge plan.

Og ikke minst - balansere videre i egen hverdag. Ny dag - nye utfordringer!

(og bildet - fra lysfest en sen januarettermiddag og kveld - "langt oppi skauen" - ved friluftsbarnehagens lavvo. En kan skrive flere slags historier om dette. Om hvor forferdelig kaldt det var, om hvor mye familieorganisering som egentlig skal til for å møte med søsken og alle til lysfest langt til skogs før vanlig kontortid er over..... - eller om de små barnehagebarnas forventning og glede over å vise oss sitt faste tilholdssted i skogen, om de vakre isdekorasjonene, om bålstekte lapper med syltetøy, om å gå hjem i vinterhvit skumring med hodelykter og frosne tær og stjerneglans... Begge historiene er sanne....)