sommerferie

Om et par timer kommer mine to største små hjem fra siste skoledag i dette skoleåret. Det er sommerferie. Andre og fjerdeklasse er overstått. Neste høst byr på mye nytt, nye lærere, ny klassesammensetting for den eldste, nye klasserom.

Men det tenker vi ikke så mye på nå. Barna har ryddet og ordnet papirer og bøker fra året som har gått. De minner hverandre på at de må ønske alle vennene god sommer - "for nå får vi ikke se hverandre på to måneder!" (vel, vel - vi får se....)

Jeg ser at de avslutter nok en liten epoke i livene sine. Dette skoleåret, med alle sine erfaringer, latter og undring, savn og lengsel, kunnskap og opplevelser. Det er en enhet i livet. En avgrenset del - med en overskrift som gjør den forståelig og markert for seinere - "Det året jeg gikk i andre klasse. Da jeg var bestevenninne med Maria, da Maria og Helle og Siri og jeg lagde det store skuespillet, da jeg begynte i koret, da jeg byttet lærer midt i året."

Det året.

Vi trenger skillelinjer og titler og markeringer her i livet. Slik bygges vår egen historie, bit for bit.

Om to måneder er de så mye større. Da begynner nye kapitler. Det er så langt fram at vi ikke helt klarer - og langt fra trenger - å tenke på det ennå.

Først er det sommer. Ferie. Noe helt annet.