feriefellesskapet

Det er så godt å oppleve at det siger inn - selve feriefellesskapet. Vi dras sammen - til hverandre, det er oss, familie-ferie-fellesskapet. Antallet aktiviteter og virksomheter hver for oss, på hver vår plass blir færre og færre dag for dag, timene vi er sammen øker tilsvarende. Vi gjør ikke store og fantastiske ting - men vi bare er familie. Vi surrer rundt og ferien vokser fram. Fortsatt litt hverdag - med en voksen i full jobb, to skolebarn uten vanlig skole men med sommerskole, som er noe helt annet og spennende..., og en barnehagegutt som såvidt er innom barnehagen i blant. Og en mamma som har småoppdrag - men få - for her skal det også landes til ferietid. Og det er slik det er - for vi lander, lander sammen, strekker oss etter denne tida og skaper den sammen.

Og vi lar kveldene bli litt lengre, og vi spiser piknikmiddag ved vannet vårt i skogen når pappa kommer fra jobb - og tenker at det kanskje blir en fisk - men det blir det ikke.... - og mamma har en liten vilter femåring på armen på et teppe i hagen en hel halv ettermiddag og vi koser og koser og koser og til og med han - den viltreste og travleste og hypersosialeste av oss alle - vil helst være akkurat her, med mamma, på et teppe, med knekkebrød og brunost og solkrem og kos....