Det er ikke alt nyttig som er betalt av noen andre. Det er ikke alt som er en "jobb". Passer man andres barn, så er det jobb. Vasker man andres hus, så er det jobb. Men å ta seg av sine egne og vaske sin egen møkk eller male sitt eget hus - det er jammenmeg fritid. Det fordi det stilles opp mot "jobb" som en kontrast, en målestokk som bare utpreger seg ved at den innebærer lønn, penger - fra noen andre.
Men et sivilisert og reflektert samfunn kan ikke måle alt i penger. Vi har da vel ikke glemt det, i all oljerikdommen vår!? Det er ikke bare det som glitrer som er verdifullt. Pengene er et middel, et byttemiddel. Ikke en verdi i seg selv. Mye av det vi gjør - vi skikkelige, ordentlige folka, som vi jo er - uansett om vi har høy eller lav ansettelsesprosent akkurat nå - er verdifulle, nyttige saker og ting som trengs og som er verdifulle helt uavhengig av noen målestokk basert på kroner og øre.
Dette lærer jeg ungene. Her i huset er ikke ukepenger en betaling for innsats. Plikter i huset har vi alle sammen etter evner og alder, det gjør vi fordi det trengs. Fordi vi alle sammen trengs. Fordi vi alle sammen hører til og har et hjem sammen. Det er ikke egentlig "mammas oppvaskmaskin" som noen er så grei å rydder ut av - det er vår og vårt ansvar. Graset vokser og må klippes. Gymbager må pakkes og tømmes. Og noen må sykle bort etter litt melk.... Dette er ikke betalte oppgaver, verken for store eller små. Det er bare noe vi gjør. Ukepengene får ungene fordi de skal ha litt penger selv. Det er ikke "lønn".
(I blant er det jo faktisk mulig å få en jobb her hjemme - det kaller vi en "jobb" og det er betalt. For eksempel støvsuge og vaske bilen. Da kan en tjene noen kroner i tillegg. Kommer godt med for småsparerne mine.)
Men poenget er - anerkjenn den ubetalte innsatsen. Også den vi voksne gjør. Den er betydelig. Den er nødvendig. Den gjøres av fulltidsansatte og deltidsansatte og trygdede og sykmeldte. Vi er flinke. Det trengs. Vi får ikke penger for alt vi gjør. Men vi får fulle og viktige liv.
Takk for fin tekst! Akkurat slik tenker og praktiserer vi hos oss også :-)
SvarSlettVeldig enig!
SvarSlettJeg har ikke kommet så langt med mine små at det er aktuelt å begynne å betale dem for "jobber", men oppgavene i hjemmet har de så smått begynt å delta på. Selv gutten vår på snart tre synes det er helt ok å bære tallerkenen sin til oppvaskmaskinen etter måltidet.
Samfunnet hadde ikke gått rundt uten alt det ubetalte arbeidet som gjøres - både i hjemmet, idrettslaget og i nabofellesskapet. Viktig å lære verdien av det :-)