at dere orker!

Vi har lenge ønsket oss et sommerhus, ei hytte, et nedslitt norsk småbruk, et lite torp i en svensk skog - noe sånt. Til en billig penge. Med plass ute og inne. Noe gammelt og skakt og uoppusset, men gjerne med tett tak. Og en vedovn. Kanskje brønn og utedo (eller innedo - greit det også). Og så vil vi gjerne ha noen uthus, kanskje og noen trær å henge husker og hengekøyer i.
Så kan vi snekre og male og lage en koselig bålplass ute og en tegnekrok inne og steke vafler og jodle høyt uten at noen naboer blir forskrekka. Sånn tenker vi oss det.

Og så tenk - så er det noen - faktisk mange -  som lurer på hvordan vi i alle dager kan tenke på å orke noe sånt! Kjøpe noe som er gammelt og som kanskje trenger litt fiksing. At vi må opp på en stige eller hogge ned noen trær og sånt. At vi orker. Nei, det vil ikke de i hvertfall.

Jeg kan godt skjønne at noen vil ha alt helt glatt og ferdig når de skal på ferie eller bort ei helg. At alt er moderne og velfungerende fra før. At alt er enkelt. At en kan sette seg rett ned med kaffen - uten å hente vann og fyre i ovnen eller hva en nå må... Jeg skjønner det.
Jeg tror at det jeg ikke skjønner er hvorfor det er så vanskelig å forstå oss andre - oss som liker å "gjøre noe" - som liker å gå ut i støvler og ta i et tak, fikse noe, få møkk under negla, bygge opp noe sjøl. Hvorfor er det så merkelig?

Velvel. Det viktigste er at vi skjønner det selv. Vet hva vi liker. Vi liker å ordne! Og så er vi ganske bedagelige og underveisorienterte også. Vi tåler fint å slappa av midt i alt som må gjøres. Vi steker gjerne vafler midt på en byggeplass eller spiller kort uten at gulvet er vaska. Alt er midlertidig her i livet uansett. Det som gjør det meningsfylt er å være med.

Så vi gleder oss. Følg med, følg med....