Det er så mye som trekker utover. Ulike aktiviteter, venner, timeplaner, trening, jobb, henting, handling, foreldremøter... Det er så godt og det er så viktig å kjenne at det er like mye som trekker oss sammen.
Den store sentrifugen som virvler oss rundt og sender oss til ulike kanter - det gir spenning og opplevelser. Men vi trenger så inderlig dette fellesskapet, dette veikrysset, dette midtpunktet i livet som er familielivet, hjemmet, tradisjonene, pusling og tusling og hjemlige sysler. Vi kjenner det godt. Det gjentas og gjentas. Og i det finner vi ro og fellesskap og nye krefter.
Høsten bringer alltid mye nytt. Det gir vekst og utvikling. Dermed blir det så tydelig for oss hvordan vi ser de rolige helgene i møte, den gode samlingen rundt fredagsmiddagen, lange rolige morgener med lesing på senga og søskenlek og påfunn og den uendelige frokostformiddagen med skravling og mere te og en Aftenpost og en spontankonsert framført av de små.... Husarbeid, tur, småpusling, lage noe godt. Det er jo alltid noe vi pusler med, vi og...
Men mest sentralt er fellesskapet. Og at vi tar det for gitt. Udiskutabelt. Varig. Her er vi.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Skriv! Kommunikasjon er bra! Da må DU være med! (Jeg har dessverre blitt nødt til å sperre for anonyme kommentarer pga. mye plasskrevende spam de siste månedene)