lørdag 23. juli 2011

det alvorlige livet

Det mørkner denne dagen. Ute brenner lyktene våre som har vært tent hele dagen. Mellom det store huset og det bittelille huset vårt vaier en snor med grønne ballonger. Grønt er yndlingsfargen for vår store lille fantastiske 8-åring. Denne dagen er hennes dag, hver sommer. Dagen for sommerfest og fellesskap. Et fellesskap som vi alle har trengt her i dag.

Vi brukte fredagsformiddagsregnværet i går til kakebakst og kos. Mellom regngløttene på ettermiddagen stakk vi en tur ned på biblioteket. På vei hjem hørte vi smellet. Vi er langt fra Oslo sentrum her i skogkanten - men helt hit drønnet det, selv om vi ennå ikke forsto hva det var. Så fikk vi vite, mer og mer utover kveld og natt. Og så våknet vi i dag til bursdagsbarnets store dag, med nye ufattelige tall.

Med tårer og skrekk - men samtidig takknemlige for at i dag var vi sammen, storfamilien, familievenner, små og litt større barn. Glade for å ha hverandre. Alle fylte hus og hage, i hverandres armer og rundt samme bord. I dag kunne vi samles om det gode - det gode vi må bevare, gjennom det onde og smertefulle. Fellesskapet. Troen på det gode.



Gode lille vakre kloke åtteåringen min. Dette var dagen din. En stor og viktig dag. En dag du venter på et helt år. Forbereder i detalj. Og en dag ingen i dette landet kan glemme. Men allikevel også dagen din.

Det er en vanskelig og krevende verden du skal leve ditt liv i. Men vi skal kjempe for det gode - og vi skal være sammen.



2 kommentarer:

  1. Veldig godt skrive! Gratulerer med dagen til di store jente! Det hjelper ingen at ein legg seg ned når det skjer slike forferdelege ting. Godt å vera saman!

    SvarSlett
  2. Gratulerer med 8 åringen på denne dagen hvor vi alle har vært skrekkslagne. Likevel, håper det har vært en glede i feiringen deres :-)

    SvarSlett

Skriv! Kommunikasjon er bra! Da må DU være med! (Jeg har dessverre blitt nødt til å sperre for anonyme kommentarer pga. mye plasskrevende spam de siste månedene)