sammen

Sammen må vi sørge og sammen må vi fortsette å kjempe for det gode. Sammen.

Jeg, som fredag ettermiddag tenkte at nå, nå flytter vi - nå holder ikke Bakkebygrenda i skogkanten lenger, nå skal vi virkelig vekk! Jeg, som tenkte at nå tar jeg aldri barna på t-banen mer - aldri til byen mer.

I dag plukket vi vakre blomster fra hagen, tok med lys og hverandre og dro dit - ned til sentrum, ned til domkirken. Sammen med ufattelig mange andre. Hvert andre menneske jeg så, gikk mot kirken med blomster i hendene. En taus, men livskraftig folkemengde som tok byen tilbake.

Og dette forteller vi barna: Når noen gjør noe så forferdelig slemt som denne mannen har gjort, -da må vi gjøre det gode. Da må vi stå for det gode. Da må vi stå sammen og gjøre det snille og gode sammen.

Og lys og blomster er symboler -"bare" symboler - men sammen - og vi er mange - er det stort og mektig. Vi er mange - som vil stå for det gode.

Jeg er så glad vi var der. Tente lys. La ned blomstene våre. Mamma gråt. Så gråt Lillebror også, - for "musikken kom ned i magen hans".

Slik er det. Vi sørger sammen - og fortsetter kampen for det gode sammen.

"... dette er løftet vårt - fra bror til bror - vi vil bli gode mot menneskenes jord..."