vi er der nå!

Vi er der nå. Midt i sommeren. Midt i ferien. Midt i alt.

Skuldrene er senket på alle fem. Vi vet hvordan dagene kommer og går og det er godt og deilig.

Det er rolige sommermorgener, med soving, våkning, lesing på senga, en mamma som stikker en joggetur i fred og ro mens alle små vaser rundt i pysjen og spionerer eller bygger lego eller leser høyt for lillebror - og pappaen steller hjemme. En frokost som starter seint og varer evig, i hvertfall for oss to som har passert både ti og førti år... En tekanne som avløses av en kaffekanne og mer lesing, avisa, en roman, avisa fra i går ... i solskinnet på trappa, med solkremen innen rekkevidde dersom det skulle passere et barn på vei ut for å huske, plukke bringebær, sykle, svime, surre...

Så pusler vi litt til, henger opp en vask i sola, baker en porsjon med piknikbrød, og alle pakker egne små sekker og vi rusler gjennom skogen "vår" - oppover, oppover - til vi er der - ved vannet, vår lille vik, vår fredelige lille krok. Så er det sommerliv i skogen og tjernet resten av dagen. Det er svømmetrening og langdistanse for de som har trent før. Vi pumper den vesle gummijolla som er bært opp på ryggen og storbror tilbyr båtservice for dem som vil plukke vannliljer langt der borte... Det er piknikbrød og gode nye gulrøtter og kanskje en melon. Vi ligger langflat og leser - og svømmer litt til. Og en gang til.

Og til slutt rusler vi nedover igjen, til Bakkebygrenda og det er sommerkveld og vi har mye mye sol og sommer og svømmetak lagret i kroppene våre denne dagen også.

Det gjelder å lagre opp før mørketida kommer. Vi er der nå.