Sommertid er ofte - for mange av oss - en tid da vi forflytter oss fra det vante, er mer på farten - mer underveis - enn ellers i året. Ser nye steder. Reiser forbi og skuer landsbyer og gårder og ukjente byer og tettsteder. Stopper opp noen dager og opplever andre måter å leve på - noen dager - noen uker.
Og vender tilbake til det vante - litt forandret. Ser det kjente med andre øyne. Lettes av det kjente - eller tynges av det faste og uforandrede - det tynger ekstra når en har fått glimt av noe annet, en drøm om et annet liv, en annen hverdag.
Ferie er alltid en unntakstilstand i livet. Hverdag er det overalt - også i sommerdrømparadisene. Stranda er ikke hverdagslivet året rundt der heller...
Men det er andre hverdager. Andre måter å leve hverdagslivet på, andre faste punkter å holde seg fast i.
Livet kunne være annerledes. Også for meg.
Jeg definerer meg som en som er underveis. Det er en måte å leve med det ufullendte på - med livet slik det er - aldri helt i mål, aldri helt perfekt, men levende og i bevegelse. Kanskje bygger vi for faste rammer som stenger for mye for bevegelsen? Gir trygghet og forutsigbarhet - men får vi da vært nok underveis?
Lengsel. Undring. Underveis en sommer...
(bildene er fra sommerens unntakstilstand, deilige danske strender)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Skriv! Kommunikasjon er bra! Da må DU være med! (Jeg har dessverre blitt nødt til å sperre for anonyme kommentarer pga. mye plasskrevende spam de siste månedene)