Grovbrød framfor cupcakes

Kjære Mammadamen løfter fram et spennende tema - midt i blinken for bloggosfæren - hva skjer med kvinnerollen og feminismen og likestillingen og alt dette her - når damer rett og slett velger å bake og ta bilde av det! Hun skriver om "Er cupcakes farlige?" - og vi kan jo lure. Løp og les!

Her i huset er det svært lite cupcakes - og svært lite av matchende lyslykter på sølvbrett eller hva det nå skal være for noe... Vi er mye hjemme. Og det synes. Vi har mye å drive med. Akkurat ryddig er det sjelden.. Det er garn og stoffbiter og lego på de merkeligste steder. Togskinner i oppvaskkummen. En defekt traktortilhenger på badet, hvor lenge skal den stå der... Klesvask til tørk. En balje til som burde henges opp. En gang full av støvler. Et kjøkkentak med snorer med epler til tørk og snorer med tegninger til pryd. Brødbakst og mat som ikke kommer fra poser. Hverdagsliv.

Jeg - dama med doktorgrad og en CV som støver ned - lengter etter sytid og strikketid og nyter synet av egne unger som traver avgårde om morgenen i "mine luer". Så er jeg hjemmebasert skrivedame og veileder og frilansakademiker noen timer - og kanskje kan jeg sy mer i kveld. Det er lite pensjonspoeng i dette, det er lite prestisje i dette, det er lite å putte i selvangivelsen. Men det er mye liv, det er mye tilstedeværelse, det er en sjanse til kreativitet, det er en sjanse til å være den som kan stille opp i nabolaget på kort varsel når noen trenger en utstrakt hånd.

Jeg skal skrive mer om dette. Det kommer, det kommer.

Om

- hva som skjedde da tradisjonelt kvinnearbeid (som selvfølgelig også menn kan gjøre) ble nedgradert - til noe vi outsourcer til underbetalt arbeidskraft, eller i hvertfall bare gjør som fritidssyssel

- om spørsmålet om hva som har verdi - er det bare det vi kan måle i penger?

- om hvor barna havner i dette regnestykket - der alt skal måles i pengebetalt arbeidsinnsats, og til og med omsorg for egne barn skal enten outsources eller betraktes som ren fritidsaktivitet..

- om hvilken framtid det ligger i dette - i at vi som samfunn i så stor grad nedvurderer den innsatsen som ligger i å utføre praktiske arbeidsoppgaver knyttet til eget liv og omsorg for sine egne...

Men først må jeg være skrivedame noen timer!

Fredagsfabuleringer

Fin fredag.

Fredag er en god dag. Løfterik - som våren. Så høst-november-fredager er ekstra velkomne.

Og når en prøver å gå for de enkle gleder her i livet - så kan en jo glede seg ganske ofte!

Over en femåring som har frydet seg stort over en fridag med Mamma i dag.

Over at vi har halt hjem både fulle poser fra grønnsaksbutikken og mye fint fra biblioteket.

Over at tida ved symaskinen har økt de siste ukene, ettersom skrivedameoppdragene fullføres...

Over at det sikkert er lov med litt sjokolade siden det er fredag.

Over en god kanne te.

Over en Storesøster som tar Lillebror i armkroken og leser høyt fra de nye biblioteksbøkene.

Over at de gamle Stompa-hørespillene som gledet meg i min egen barndom, nå ruller og går på CD-spilleren daglig.

Over at jeg gjorde et ordentlig innhugg i stoppekurven med ulltøy i går kveld. En må jo reparere litt også - ikke bare strikke og sy nytt, selv om det er mye morsommere... (og nå har jeg reparert litt - så nå har jeg fri til å lage mer!)

Over en Storebror som gjerne vil være ut og leke med Lillebror i skumringen etter skoletid.

Over at det skal være en rolig ettermiddag - uten henting, uten lekser, da lysene kan tennes tidlig...

Over at jeg har en familie, at vi hører sammen. Det er ikke en enkel og liten glede. Den er STOR.

God helg.

han kan være hos meg!

- Han kan godt sove hos meg, Mamma.

Lillebror trenger noen å sove hos. Det er alltid best å være sammen, mener Lillebror. Dag og natt. Fellesskap og nærhet. Noen å dele med, noen å leke med, noen å krangle med, noen å kose med. Lille lykkeklump.

Det er ennå noen timer før underveismammaen skal krype til køys. Så godt da med en storesøster. Lykkelig Lillebror hentes, pute og kose-hund er med.

- Han kan ligge innerst, Mamma. Jeg passer på.

som natt og dag

Helga er jo tid for det andre. Kontrasten til hverdagen. Samles - vi som driver med så mangt på hver vår kant til vanlig. Roe ned, med færre punkter på timeplanen. Ta igjen noen av oppgavene i hus og hage som blir skjøvet på i hverdagene. Senke skuldrene. Ikke alltid mestre... Være slitne og ha lov til det...

Og da kan det jo bli for eksempel en lørdagsmorgen og -formiddag da litt mange familiemedlemmer på en gang står opp altfor tidlig, slitne etter uka og med galt bein og har lite tålmodighet og kort vei til tårene. Det blir krangling og megling og korte lunter og mye brannslukking og Lillebror hyler at "Jeg trodde det skulle bli koselig med lørdag, jeg". Og jeg kan bare tømme ut tekopp på tekopp, for denne dagen skal det da virkelig aldri la seg gjøre å drikke en varm kopp sammen med Aftenposten, - visst...

"Men vi greier dette" - smiler pappakjæresten til meg i min frustrasjon utpå dagen. Og jeg tar roen hans til meg, vi gjør livet og kravene til oss selv enda enklere, senker lista enda litt mer, koker kaffe, perler med Veslejenta og Lillebror på kjøkkenet, lar lysene skinne og lander i god lørdagsharmoni, med pizza og et rødvinsglass og en drømmemengde av overlevende Halloweengodteri og hele familien i armkrokene til hverandre foran Alladin-film

gode venner - allikevel.

Og heldigvis finnes det flere dager i en helg - så kan en få være så heldig at en får en helt nyutklekket søndag da alle sover langt og lenge og våkner til kos og fred og Storebror kryper under Søsters dyne for kollektiv Donaldlesing og Lillebror har flere minutters tålmodighet med oss alle og jeg kan drikke teen min uten å megle mellom kranglefanter og føle meg på beina allikevel....

Forskjeller. Som natt og dag...Det hører vel med alt i hop. Livet er det som skjer underveis.

lys i mørket

Tekopp, radio, vaskemaskin-skytteltrafikk, gråvær, hemmelig skrivetid for mammaen.

Fredag. Snart samles flokken. Da skal vi tenne alle lysene, i det mørke gråværet, det knitrer i ovnen, kanskje er det på tide med varm gløgg allerede...

Novembermørket og vintertidsklokka merkes på store og små. Luntene er korte og kreftene strekker ikke alltid til.

Skole, ukeplaner, fritidsaktiviteter, arbeidsliv og faste tider er lagt opp på akkurat samme måte som i lyse og løfterike våruker eller i energiske oppstarts-august. Det er ikke sikkert vi kan henge med i svingene like raskt og like flinkt nå når mørket senker seg.

Vi som lever i denne lille kroken av verden, der årstidene, lyset, varmen og livet forandres så enormt etterhvert som årets gang går rundt og rundt - vi trenger også å kompensere litt for mørket og gråværet og søla som aldri tørker opp. Ikke klage, slett ikke - årstider er liv og endring og vekst og muligheter. Men vi trenger en motvekt mot det grå, mens vi venter på at snøen kan lyse opp. (Og vente på våren må mammaen vente med, det skjønner jeg jo...)

Litt ekstra kos og varme, små skolebarn som finner hverandre i tidlig morgenmørket og bygger en verden av klosser foran en sprakende ovn, Lillebrors faste rutine med å krype under et pledd på sofaen og høre en lydbok i pysjen hver morgen. Alltid lys på bordet. En varm tekanne. Lyslykter som får brenne. Litt tidligere til sengs. Nok ull. Pusle- og lagetid rundt bordet.

God helg og mye lys og varme til deg.

et nytt skrivedameprosjekt

Oppdrag blir fullført og levert ut i verden. Andres tekster er blitt bearbeidet. Egne artikler på trykk. Veiledning pågår. Skrivedamen rydder pulten og ser framover - og ser på kalenderen! Her er det hjemlige oppdrag på gang framover....

Det blir adventskalendere for de tre små i år også. Men med en skrivedame-vri. (Hemmelig foreløpig... hysj, hysj...)

Og neida, "julemaset-kommer-altfor-tidlig-skeptikerne" - det er ikke for tidlig å begynne - hvis en vil kose seg og ikke stresse.

høyt henger de og gode blir de!

Med vår fantastiske eplehøst i år, så er det så mye godt man kan finne på. Slike flotte eplegirlandere i taket, for eksempel! Etter 4-5 dagers luftig tørking der oppe er det supersunne tørkede eple-godteri-ringer å få.

Det går unna, på frokostblandinger, i matbokser og til småsnacks - og så lager vi en runde til.

(og nå er det bare sju uker til jul, minner veslejenta meg på - nå må vi i gang med juleverksted og gaveplanleggingslister! Ok - vi skal jo ha noe å kose oss med!)