Jeg tenker i bunn og grunn at voksne mennesker må ta ansvar for sin egen lykke.
Barn er ikke til for å gjøre de voksne lykkelige.
(Og det er høyst urimelig å gi barna ansvaret for ens egen eventuelle lykkemangler.)
Barn og voksne lever sine liv - som individer, i alt vårt mangfold, og med alle våre muligheter og begresninger - og som og i fellesskap på godt og mindre godt. Slik er det.
Og lykken - den må vi alle gripe og se i det livet vi faktisk lever.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Skriv! Kommunikasjon er bra! Da må DU være med! (Jeg har dessverre blitt nødt til å sperre for anonyme kommentarer pga. mye plasskrevende spam de siste månedene)