Og jeg vender tilbake til lykken. Og budskapet om at vi får da i hvertfall frita barna for ansvaret for de voksnes lykke. En kan sikkert diskutere hvorvidt voksne er ansvarlige for barns lykketilstand også, men ansvaret går i hvertfall mer den veien enn motsatt,
- vi voksne har ansvar for å vise det gode og bidra til det gode for de små, men veien må de gå selv (Og ingen virkelige menneskeliv er bare preget av lykke).
Så - de voksnes lykke...
Jakt på den selv. Sett ord på den selv.
Ta ansvar for lykken - men også for ansvaret for verden, barna, hverdagen. Det er byggesteinene.
Ha en god hverdag. Med og uten ullsokker....
(Til bildet - og de siste bildene på denne bloggen: Jeg strikker mye, det er godt å ha små strikketøy i hånda innimellom alt det andre i hverdagen. Da lager jeg noe. Da gjør jeg noe synlig, for meg selv, midt i mylderet, matstell, abstrakte skriveprosjekter og omsorg. Det trenger jeg for min egen lykke. Jeg er ikke så flink til å ta bilder av det og gir bort masse før jeg husker å ta fram kameraet. Men det er mye hverdagslykke i å se ut på mine store og små i morgengryet i hjemmestrikkede luer og sokker og votter.)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Skriv! Kommunikasjon er bra! Da må DU være med! (Jeg har dessverre blitt nødt til å sperre for anonyme kommentarer pga. mye plasskrevende spam de siste månedene)