onsdag 8. januar 2014

Nye glasstak konstrueres ved å fornekte debatt

Jeg har et lite leserinnlegg på trykk i Aftenposten i dag - som replikk til kjønnsforsker Anne Grethe Solbergs uttalelser i Aftenposten på lørdag. Nedenfor er en lengre versjon av leserbrevet, slik det var før jeg måtte kutte det ned til Aftenpostens ønskede lengde. 
Artigere med flere ord!

Nye glasstak konstrueres ved å fornekte debatt. Replikk til Anne Grethe Solberg, Aftenposten 04.01.14

Et glasstak er per definisjon ikke synlig, det er ikke et vedtatt, eksplisitt regelverk, det er nettopp ikke en tydelig hindring. Glasstaket er en metafor. Det avsløres gjennom praksis og analyse av det sagte og usagte. At gamle glasstak-metaforer har fordunstet og forsvunnet med de mannlige sjefene som nå har gått av med pensjon, men som tidligere kontrollerte fordelingen av lederstillinger via disse teknikkene, er ikke et bevis for at nye metaforiske glasstak finnes, usynlige og fungerende og hindrende.

Jeg kan jo nevne noen små, ikke-tilfeldige, eksempler. For det første - forskerdamer som tyr til betegnelser som «sutring» for å formidle sitt forskningsbudskap om kvinners valg og kvinners liv, i stedet for å jakte på fortolkninger av nettopp disse kvinnenes liv og dilemmaer og valg og vurderinger. Dette er en individualisering og en stigmatisering som fjerner oppmerksomheten om strukturelle dilemmaer – og vips – så er alle slags tak og hindringer usynlige igjen.

For det andre - konstruerte og tabloide kontraster mellom såkalte cupcakes-bakende mammabloggere på den ene siden – og karrierekvinnene som «har ryddet unna» og faktisk har et «oppriktig ønske om å bidra for å skape verdier og økonomisk trygghet». Ærlig talt, så er jeg så lei av at disse koppekakene brukes som bilde på alt som er av hjemmearbeid. Hvis disse kakene igjen kunne få navnet muffins, slik de jo hadde i gamle dager, så hadde de i det minste hatt en ærbar klang av kakelotteri, dugnad og Gerhardsen. Cupcakes er per definisjon amerikanskinspirerte, overflødige sukkerbomber, selve grunnbildet på meningsløs virksomhet. Det er for banalt å gjenbruke dette igjen og igjen – spesielt dersom en vil si noe seriøst og forskningsbasert.

For det tredje – en hel artikkel om dobbeltarbeidsdilemmaer (som riktignok avskrives som «sutring») der den eneste referansen til at barn og omsorgsansvar overhodet finnes – som et voksenansvar for både menn og kvinner – er at «småbarnsperioden tross alt er en kort del av karrieren». Tenk det – av karrieren. Ikke av livet, en gang. Barn er en hindring (for karrieren) som passeres i løpet av få år. Resten er karrieren. Alt annet er altså sutring og meningsløse cupcakes. Et så enkelt virkelighetsbilde er nettopp det som skaper nye glasstak.

5 kommentarer:

  1. Hurra! Supert innlegg!

    Ellen Hageman

    SvarSlett
  2. Du er inne på akkurat det jeg har lurt på - hvem gjør alle forefallende oppgaver i et hjem? Jeg forstår helt klart at mange ikke synes at opprydding, oppvask, rengjøring og klesvask er morsomme, interessante eller hyggelige oppgaver. Men det er oppgaver som vil være i alle hjem i økende omfang med antall personer som bor der. Har de karrierekvinner-og menn som har "ryddet unna" magiske evner for å redusere tiden de bruker til husarbeid, er alle karrierepar så likestilte at de deler 50/50, eller leier de inn noen til å ordne det?
    Jeg synes det er viktig å tenke på at for alle arbeidsoppgavene i et hjem finnes det krav om fagbrev for å gjøre samme oppgavene for en arbeidsgiver.

    SvarSlett
  3. Heia deg!!! Vi er, som du vet, hjemme med hele gjengen. Her bakes og vaskes og jaktes og lekes og leves liv. Innimellom jobb og studier.

    SvarSlett
  4. HURRA for et bra tilsvar!!!! Takk for at du finnes med dine kloke tanker som du deler så raust av!!
    KristinB

    SvarSlett

Skriv! Kommunikasjon er bra! Da må DU være med! (Jeg har dessverre blitt nødt til å sperre for anonyme kommentarer pga. mye plasskrevende spam de siste månedene)