mandag 2. desember 2013

hvilken vei?

Gamle tekster er til for å leses. Les denne, skrevet en sen lillejulaften for nesten to år siden, midt mellom strykebunker og pynting av tre. En liten undring over hvorfor vi gjør alt dette - og om det er rett vei...

Mange av de tradisjoner og skikker vi knytter til julefeiringen oppsto i ei tid da dagligliv og året ellers var preget av langt mer smalhans og nøkternhet og snuing på både skillinger og annet. Julens overdådighet med rikhet på mat og drikke, lys og pynt, duker og kranser og nisser og gaver og gjester, sukker og fløte og ribbesvor og mye saus på toppen - er lett å forstå i en slik kontekst.

Det er ikke gitt at det er rett vei å gå å prøve å la jula overgå hverdagen på samme måte i dag.

I vår krok av verden er hverdagen for de fleste full og rik på materielle goder og nok mat og nok av det meste.

Det vi kunne trenge jula til - som kontrast til hverdagen, som det som overgår hverdagen og uthever jula til virkelig det vi lengter etter og trenger - det er jo ro og tid. Virkelig la både førjulstida og juletida bli nettopp tida da vi roer ned. Det er det vi trenger, vi i denne kalde, mørke kroken av verden. Litt mer hviletid, litt mer pusletid, litt mer tid i ovnskroken. Mindre tid kjasende fra senterbutikk til senterbutikk eller arrangement til arrangement. Tid til å håndtere livet og tid til å være hos hverandre. Og - faktisk - det gir også mer tid om vi nå gjerne vil lage noen presanger selv eller stryke noen duker eller lage brente mandler en helt vanlig tirsdag i desember, hvis vi ønsker det. Eller spille Kina-sjakk. Tid har vi jo, faktisk. Bare vi bruker den.

Og verden er fortsatt full av dem som trenger vår gammeldagse overdådige jul langt mer enn oss.

Fortsatt underveis og undrer meg over veien videre. Julekrybba og stjernene er på plass. Takknemlig for å ha vært på "julekonsert" en hel helg med korøvelser for 70 korbarn. Takknemlig for at det er frost og gode turer å gå i skogen. Takknemlig for at vi er friske. Tror at jeg snart er ferdig med en artikkel. Er godt i gang med strikkepresanger. Skal snart begynne med sypresangene. Har juleverksted med de minste hver kveld til høytlesningen. Synger og tenner det første lys. Hverdag hver dag. Og førjulstid.

Ha en god tredje desember!





6 kommentarer:

  1. Tankevekkende og sant, som alltid! At du ikke er fast spaltist i en stor avis eller magasin...det er jammen synd for alle dem som ikke får lest dine viktige refleksjoner!
    Klem, KristinB
    (Og ps, du ville vel ikke delt en oppskrift en dag på de fine papirstjernene dere hadde så mange av på bildene i fjor?)

    SvarSlett
    Svar
    1. Å, du det hadde vært stas! Du får tipse dem, du! Jeg er klar :-)

      Det er ikke helt lett med en sånn oppskrift, det er så mange ledd i prosessen - må nok ta bilde for bilde. Men det lar seg jo gjøre, skal tenke på det. Sjuåringen og tiåringen bretter stjerner daglig nå.
      Ha en fin dag fortsatt!

      Slett
  2. For noen fine innlegg av deg, jeg ser jeg er nødt til å bruke litt tid på å lese meg bakover.. ;) Kort tilbakemelding, eksamen nærmer seg..men du er jammen god, du, med alle dine fine tanker og refleksjoner! :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk. Lykke til med eksamen! Jeg får sensurbunkene litt nærmere jul....

      Slett
  3. Så godt sagt! RO og TID. Jeg tror jeg skal la det være "slagordet" for denne førjuls- og juletiden. Forsøke ihvertfall. Kjenne på roen, innimellom en del av det programmet vi "må" være med på; avslutninger og tilstelninger. Kanskje går det også an å finne roen PÅ skole- og aktivtetsavslutninger også. VÆRE der, til stede, helt til stede.
    God advent!
    E

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det er jo noe med å velge dette som innstilling også - være der en er akkurat nå. Jeg har tidligere om åra vært veldig stressa av alle de avslutningene vi skal igjennom - men jeg er roligere på det nå.

      Slett

Skriv! Kommunikasjon er bra! Da må DU være med! (Jeg har dessverre blitt nødt til å sperre for anonyme kommentarer pga. mye plasskrevende spam de siste månedene)