mandag 17. november 2014

ritualer




Myldreliv med mellomstore unger kan bli ganske oppstykket. Det er mange interesser og aktiviteter på ulike kanter. Uka igjennom fylles med treninger, øvelser, venner, lekser - og foreldremøter og annet voksenansvar, ikke minst... Helga kan lett bli nesten likedan, det er så mange ønsker og behov. Ungdomsskolestarten i høst har medført at lekser har blitt fast innslag i helgene også. I blant må også voksenjobbing flyttes litt rundt både i uka og i døgnet. 

Takk og pris, sier jeg da for at alle de små ritualene og vanene vi la oss til gjennom småbarnsåra. Vi visste virkelig ikke hvor mye vi kom til å trenge dette når livet skulle begynne å trekke oss til fem ulike kanter uka igjennom. Etablering av noen møteplasser i løpet av dagen og i løpet av uka, noen faste ting som er slik - "sånn har vi det hos oss", det er gull verdt føler jeg nå.

Hvilke vaner og ritualer en har vil jo variere fra familie til familie. Ulike folk trives med ulike ting. Dette er noe av det hverdagslig viktigste hos oss:
Kjøkkenbordet, med lys og felles måltider dagen igjennom. Inkludert landinga etter skoletid...
Kveldsmat - ved det samme bordet - med høytlesning, te, tegning, strikking og surr før legging. (Det at vi sammen deler opplevelsen av en bok som engasjerer alle fem er virkelig en givende og spennende opplevelse, det lå langt fram den gangen vi på bestilling leste Karius og Baktus omigjen dag etter dag!)
Helgefrokoster. Lange. Noen kommer - noen går. Noen setter igang med en gitar- og sangkonsert midt i det hele. Noen får lest avisene. Lagt noen planer. Diskutert noe som tar tid å tenke over.
Fredagsmiddag ved det store bordet i stua. Innleder helga. Føles annerledes. Både landing etter uka - og innledning til noe annet - til helga. Snakke om det som har vært og det som skal komme.
Filmkveld på lørdager, etter pizzaen. Et barn velger en film, alle stabler seg opp i sofaen. Lørdagsgodt og popcorn. 
Turene. Så mange - ulike, men gjenkjennelige. Badeturene. Skiturene. Bare-gå-en-tur-i-skauen-turene. Sekk, bål, sykkel, skismøring, badetøy. Inkluderer også i blant landinga etter tur, hjemme igjen med noe varmt å drikke - og "så skal vi spille et spill!" insisterer Lillebror. Søndag etter søletur i novemberskog ble det gløgg og "Den forsvunnene diamanten".

I tillegg til disse daglige og ukentlige ritualene - så finnes jo de som er mer sesong- og høytidsbetonte, knyttet til bursdager, jul, ferier, 17. mai, fast vårtur til ei bestemt strand - eller vårrydding eller eplehøst i hagen. Tida nå før jul (snart kan vi vel si det!) er jo stappfull av slike gjenkjennende elementer. Lillebror mente i går at det var på tide å henge opp adventskalenderene, det er bra han passer på!

Ungene skal reise seg opp og gå. De skal velge sin vei - og forlate dette hjemmet en dag. Ta stilling til meningsfylte og meningsløse aktiviteter. Ritualer og vaner skal ikke binde dem fast. Men de skal få lov til å ha en ramme rundt og en tilhørighet til dette livet de lever nå - før de gjør alle valgene selv.

Akkurat her og nå i livet - med tre mellomstore og to voksne - med alt vårt hver for oss - så er det så godt av vi alle kjenner disse små holdepunktene i familielivet vårt, at vi opprettholder oss selv som familie ved å ha disse holdepunktene som knagger. Dette er ikke en tvangstrøye. I blant blir det naturligvis så mye som skjer at noe faller ut. Hver eneste uke legger vi kabaler for å få ting til å gå opp. Men vi vet da en del om hva vi prøver å få til. Vi justerer middagen, for å få med flest mulig, Vi forbereder ungene på hvordan vi gjør ting i dag. Og vi kommer oss ut i den novembersøla på en søndag da det egentlig aldri blir lyst - fordi vi vet at vi virkelig, virkelig, virkelig trenger den turen for å tømme hodene, løse opp i skuldrene og leke litt i skogen på en grå søndag før styret tar fatt igjen.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Skriv! Kommunikasjon er bra! Da må DU være med! (Jeg har dessverre blitt nødt til å sperre for anonyme kommentarer pga. mye plasskrevende spam de siste månedene)