fredag 14. november 2014

Novemberblues. Kjøkkenbordstakknemlighet.

Novembersølegråvær. 
Noen av dagene mørkner det allerede før det lysner. 
Hagen trenger frost for å falle til ro - men får det ikke. 
Smale øyne rundt frokostbordet. Lysene brenner i vinduskarmene.
Gummistøvler og regndresser. Refleksvest i morgenmørket. Fotballen er med minstemann hver dag.

Landingsplassen rundt kjøkkenbordet når alle skramler hjem med sølete sko og tunge sekker. Tente lys, mye frukt og varme drikker. Strikketøy, sjakkspill og yndlingsbøker, avisene, et donald. Fyre i ovnen. Tørke vottene. 
Kunne bare holdt på denne stunden, denne roen, denne tause, varme landinga -  helt til kvelden. 
Men dagen er ikke over. Uendelige leksebunker for de store hver ettermiddag. Noen på trening, på kor, på gitar, på besøk. Stort sett alle og flere til - til middag. Enda mer lekser. Ungdomsskole er ikke noen spøk. 

Lysene brenner hele tida. Tenne lyktene på trappa hvis noen kommer seint hjem.  Til nok en samling med smale øyne og trøtte folk rundt et kveldsmatbord, varm te, høytlesing. Strikking og tegning - litt kav og kaos (hvor greie orker vi egentlig å være når vi er trøtte, ikke sant...). 

Garn og pinner og tekopp til meg mens pappakjæresten leser høyt for alle. Hvilestund og produksjon, uansett hvordan arbeidsdagen har vært så har jeg strikket, fått til noe, det er godt å lene seg til.

Denne tida er landingstida. Innsirklingstida. Samlingstida. Gråværshøsten, gråværslyset, vintersøla, arbeidsmengdene - det er nok å ta fatt på. Ennå er ikke førjulstida over oss. Ennå er det bare vanlig hverdagsnovember. Og vi merker så godt hvordan påfyllet trengs, roen trengs, fellesskapet trengs. 

Kanskje er lysene aller viktigst for meg. Vårmennesket, frossenpinn-mammaen, mørketidsdepperen. Javel. Kanskje jeg som trenger det aller mest. For å komme meg gjennom, for å tro på at en nok en gang skal kunne leve til våren.

Så blir det da en gjenkjennelig ramme for livet hos oss; hos oss brenner lysene og lyktene hele mørketida igjennom.

Kjøkkenbordstakknemlighet.
Brennende lys-takknemlighet.
Vedstabelstakknemlighet.
Garn- og strikkepinnetakknemlighet.
Familiefellesskaps-myldrelivstakknemlighet.

(etterskoletidskosekaoset ved kjøkkenbordet hos oss. Inkluderer gitarspill.)

5 kommentarer:

  1. Det er kanskje kaos, men jeg tror det er veldig ekte og trivelig også.
    Det er så mørkt nå, mange liker ikke snø, men det hadde blitt litt koseligere og lysere ute...

    SvarSlett
    Svar
    1. (Jeg bruker jo egentlig sjelden det "litt klagete" uttrykket "kaos" - jeg foretrekker "mylder" - men her sneik det seg inn fordi det gikk så fint sammen med "kos"... - og ja, ekte og trivelig er det, takk og pris!)
      Ja - gjerne litt frost og snø - blir reinere og lysere da!

      Slett
  2. Åh, jeg liker disse myldre-innleggene dine så veldig godt. God helg!

    SvarSlett
  3. Takk, det var eit godt innlegg å lese. Vi er flerie!

    SvarSlett

Skriv! Kommunikasjon er bra! Da må DU være med! (Jeg har dessverre blitt nødt til å sperre for anonyme kommentarer pga. mye plasskrevende spam de siste månedene)