torsdag 27. mars 2014

Pengetelling vinner? Om debatt og demokrati.


Rent faglig er jeg mange ting. Blant annet er jeg debattanalytiker. Jeg har brukt mange år på å analysere og klippe fra hverandre debattmateriale og se gjennom og mellom linjer, kategorisere og lete etter grunnbegreper og sannhets- og virkelighetsforståelser i debattene. Trekke dem fram og synliggjøre det usynliggjorte - slik at vi kan diskutere konstruksjonene og frigjøre oss fra dem (hvis vi vil).

Og uansett om jeg kaller det fag, jobb, fritid eller forskning - så har jeg jo dette blikket med meg. Det betyr at jeg slår ganske raskt ned på formuleringer som "Sånn er det bare", "Det må en bare finne seg i", "I virkelighetens verden så må vi...." - eller lignende utsagn. 

For hva som "bare er sånn" - det er det mest varierende i verden. Hva som blir regnet som vesentlige og viktige faktorer å ta hensyn til - det er et historisk og kulturelt foranderlig fenomen. Til og med hva som er virkelig - i betydningen forstått som virkelig -  er et slikt varierende fenomen. En gang i tida var det virkelig for folk at hekser og trolldom var til. En gang i tida trodde man på kvinners begrensede intellektuelle og analytiske evner. Det er klart at vi også i dag lever med alminneliggjorte sannheter som vi en gang kommer til å endre på. 

Det er selvfølgelig artig å gjøre slike analyser. Men det er jo ikke bare for moro skyld. Det mest sentrale med å avdekke sannhetskonstruksjoner og legg dem fram til diskusjon er den demokratiske gevinsten. Hvis vi alle går rundt og tror at ting "bare er sånn" - så holder vi disse fenomenene utenfor politikken, utenfor debattene - utenfor demokratiet. Man diskuterer jo ikke det som uansett er gitt og uforanderlig. 
Men når vi får pirket lenge nok og løsnet en fast og gitt faktor og vist fram at - se her, denne steinen som vi trodde var helt fast og uforanderlig og gitt fra evigheten av, den er faktisk laget av mennesker en gang i tida - se her vi kan diskutere den, vi kan forandre den, vi kan navngi den, vi kan justere verdien på den - vi kan lage politikk av den!

I mellomtida, med faste og løsnende steiner -  gjør vi da som best vi kan. Kjemper for sannheter og verdier og gjør vårt. Men da kan vi ikke bøye oss for tyngdekrefter som er like konstruerte og kultur- og kontekstavhengige av alt annet. Da må vi argumentere for og med det vi tror på.

Når samfunnsdebattene raser rundt hushjørnene i spalter og på nett - så har ulike tilnærminger tilsynelatende ulik tyngde. Vi kan møte et tema med ulike typer faktaopplysninger, orientering om ulike typer konsekvenser eller verdivurderinger f.eks. av estetisk, etisk, helsemessig, miljømessig, sosial, kulturell, filosofisk, sosialpsykologisk, økonomisk, kriminalpolitisk, religiøs art - eller  en haug med andre tilnærminger.

Ingen blir lyttet stort til om de hevder at "Jammen JEG blir så lei meg når det er sånn..." Ett enkeltmenneskes tristhet over en situasjon endrer nothing. Veid opp mot hverandre gis ulike typer argumenter ulik type vekt og dette påvirker debatten og beslutningene.

Men ett sett argumenter skyver alle andre tilnærminger av banen i så godt som enhver debatt. Det er pengetellinga. Pengetelling er alltid det nærmeste du kommer et "sånn er det bare"-argument. Hvis noe kan settes opp i et økonomisk regnestykke der ett alternativ er enten er dyrere eller mer økonomisk innbringende enn det andre, så trumfer dette andre typer argumenter - nesten alltid. Miljømessig skadelig - men økonomisk gunstig - javel. Usikre sosiale konsekvenser - men sikker økonomisk gevinst - javel. Folkehelsestressgenererende - javel, men det blir høyere Bnp, så da så...

Midt i diskusjoner der viktige spørsmål drøftes, der ulike verditilnærminger brynes mot hverandre, kan slike pengetellingsargumenter komme inn fra sidelinja - og så stilner den øvrige debatten. Trumfen er lagt på bordet. "Sånn er det bare." Det blir meningsløst å diskutere alternativer når noen allerede har regnet ut det rette svaret.

Og hvis vi alle sammen godtar dette som premiss - at pengetelling er det avgjørende argumentet i alle sammenhenger - ja da har vi gjort alle debatter enkle (og veldig firkanta) for oss selv.

Og hvis du nå leser dette og har lyst til å si at "Jammen, Guri, sånn er det da bare". eller - "De fleste lever faktisk i en økonomisk virkelighet" - så si gjerne det, det er lov (Men husk at da følger jeg ekstra med....). 

Og så føyer jeg til at det er like sant at "sånn er det da bare" at vi også lever i en etisk, estetisk, miljøbasert, kulturell, psykososial osv sammenheng.
I respekt for dem som virkelig er på et eksistensminimum, der pengetelling er et avgjørende middel (men fortsatt et middel) for hver dags overlevelse, så vil jeg hevde like sterkt og sånn-er-det-bare-påståelig at pengene slett ikke definerer hele livet vårt og alle beslutningene våre av seg selv.
Det er noe vi eventuelt velger. (Og stort sett velger vi det jo ikke, når det virkelig gjelder. De største beslutningene i livet ditt - var de basert på økonomi, lønnsomhet, avkastning? Valget av livsledsager, valget - eller ønsket - om å få barn. Eller det du virkelig kjemper for, gråter over, lengter etter - og det du blir virkelig glad eller ulykkelig av.... Vi telte oss ikke fram til det, ikke sant? )

Penger er kjempeviktig - fordi det er sentrale virkemidler for andre mål. Det er de andre målene, de andre verdiene vi må diskutere - og så må vi vurdere midlene og mulighetene for å realisere ulike mål. Der er penger viktige. Men noen ganger bør vi velge det dyreste fordi det er det viktigste - eller vi bør velge vekk det dyreste fordi noe helt uten tallbasert verdi er viktigere. Da må vi bruke andre argumenter. Da må vi la andre tilnærminger få likestilt verdi i debattene som pengetellingene.

OG det er jeg rett og slett litt bekymra for om vi har glemt, som debattmiljø, debattkultur og demokrati. Glemt at det egentlig er de andre tingene vi skal diskutere. Mene det ene og det andre og for og imot, høyre og venstre og midtimellom.

Og så bruke pengene som midler. Ikke som mål i seg sjøl og målestokk for alt.



18 kommentarer:

  1. Hei Guri! Bra innlegg, nå har jeg anbefalt det på Lesernes VG og du ser det nederst på vg.no

    Er det andre som skriver en god blogg og vil ha mange nye lesere, ikke nøl med å sende en epost til meg på magnea |a| vg.no eller @magneda på Twitter.

    Hilsen Magne i VG

    SvarSlett
  2. Veldig god artikkel og du har helt rett. For meg har det aldri vært noe fag, men jeg har hatt stor interesse av å debattere og analysere debatter.

    Mitt fag er IT og da særlig Fri Programvare. Det er først og fremst en moralsk og etisk greie, men i neste instans handler det også om effektivitet og gjenbruk av kildekode. Når jeg bruker de argumentene, sliter jeg ofte med å nå frem. For noen år siden gikk jeg over til en annen måte å argumentere på.

    Når det offentlige bruker MS Office, så sender vi skattepengene ut av landet. Når det kommer en ny versjon, sender vi enda mer penger ut av landet. Hvis det offentlige går over til OpenOffice isteden, kan vi ansette norske programvareutviklere til å stå for utviklingen. Disse vil da skatte av inntektene og det er gjenbruk av skattepenger. I tillegg vil det gjøre det enklere for norske bedrifter å ta i bruk OpenOffice å dermed tjene penger, noe som gjør dem mer konkurransedyktige. Det samme gjelder norske elever og studenter, som har dårlig råd fra før og som dermed vil få en litt lettere hverdag, samtidig som vi bygger opp norsk kompetanse. Når det offentlige investerer i OpenOffice, vil de forbedringene de gjør være våre og vi kan dele dem med fattige land, fremfor å sende økonomisk bidrag som de i sin tur må sende til USA.

    Når jeg argumenterer på den måten, er det veldig få som argumenterer imot og jo oftere jeg nevner skattepenger, desto færre blir de. Det er nøyaktig de samme argumentene jeg hadde brukt selv om jeg ikke hadde nevnt penger med et ord – men da hadde meningsmotstanderne snakket høyt.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei! Interessant eksempel. Slik jeg leser deg, så oppnår du altså mer gehør når du argumenterer basert på norsk lønnsomhet - enn når du argumenterer basert på etiske argumenter. Det samsvarer jo med min observasjon av at det jeg litt lettvint kaller "pengetellingsargumenter" trumfer andre typer argumenter.
      I ditt tilfelle kan du (heldigvis) få de økonomiske argumentene til å tale for det samme som det du egentlig er opptatt av. Problemet er jo i de tilfellene det er motsatt - at for eksempel etikken taler for alternativ A - mens vi vil tjene mest på alternativ B. Lar vi økonomien trumfe da også?

      Slett
  3. Det er ikke så mange som liker at pengene teller mer en andre ting, penger er ikke viktig når man snakker om å redde liv, allikevel er det bare å innse en gang først som sist at penger styrer valgene. Ta det i betraktning så kan du argumentere for pengene også, samtidig som det andre. Hva koster det å redde ett liv for eksempel? argumenter for at det livet som reddes er en investering i penger som man tjener igjen ved at personen som reddes vil lett kunne tilføre mye mer penger enn det man brukte i første omgang. Det samme gjelder miljø og andre ting, ved å bevare regnskogen i dag, får vi mye verdi igjen tilbake i morgen. Hovedfokuset bør være på langsiktighet enn kortsiktige løsninger. Vi har en tendens til å velge kortsiktighet, selv om det lønner seg skjelden når man tar frem kalkulatoren.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei. Du har sikkert skjønt at jeg ikke akkurat er enig i ditt syn på det - og jeg tenker også det er viktig for oss å se at det er mange måter å se på ting på. Det er ikke nødvendigvis slik at "penger styrer valgene" - slik som du skriver - og da er det heller ikke gitt at "det er bare å innse en gang først som sist". Økonomisk gevinst fører oss ingen vei dersom vi ikke har kloke formål for ressursbruken vår.
      Et annet perspektiv er jo hvorvidt økonomisk vekst egentlig KAN være et mål i det lange løp overhodet. Mange av oss mener jo at det ikke er bærekraftig.
      Ha en god kveld.

      Slett
  4. Interessant.
    Dette ser man stort sett i alle sammenheng.
    Når man trumfer med lønnsomhetskortet rusler de fleste argumentene duknakket fra bordet.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja - og det er jo ikke bra, ikke sant! Vi mister ganske mye dersom vi bare fokuserer på lønnsomhet. Bærekraftighet - (som jo ikke er et entydig begrep - men kan være en god måte å tenke på) - ville kanskje kunne være en mye mer fruktbar innfallsvinkel/premiss for debatter, tenker jeg.

      Slett
  5. For meg som jobber heltid og ensrettet med kultur, er dette noe som treffer blink. For det første har jeg valgt å jobbe med noe som blir meningsløst når det skal måles i penger, og for det andre tjener jeg veldig lite, som også virker underlig og ugjennomtenkt på veldig mange. Likevel tror jeg at det jeg gjør har en verdi.
    Men denne verdien har blitt nærmest umulig å diskutere med folk, fordi det ligger som et premiss i enhver debatt at det målbare er pengene. Midlet er målet. Håpløst. Så jeg sier ingenting men jobber innbitt på.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jobb på :-)! Veldig interessant eksempel! Jeg synes det er interessant det du peker på at det nesten blir umulig å diskutere verdien av det ikke-penge-innbringende - f.eks. kunst - at vi rett og slett mangler begreper for dette. Det gjør jo dette enda mer usynlig i forhold til det veldig synlige og målbare som pengetelling framstår som.

      Slett
    2. selve behovet for å diskutere verdien i det man gjør er kanskje talende nok i seg selv.

      Slett
  6. Flott innlegg. Eg tek eit års ulønna permisjon for kvart barn eg har fått, det er det nesten ingen som gjer lenger. Alle seier stort sett det samme, me skulle ynskje me kunne ta vare på barnet vårt lenger og ikkje plassere barnet i store barnehager med fremmende folk ved 1 års alder, men me har ikkje råd. Samstundes brukar dei mykje meir penger enn meg på til dømes, hus, bilar, reiser, hushjelp, barnehage, sfo, hushjelp, shopping, reiser, sydenturer....

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei. Du gir et interessant eksempel på hvordan det i dine omgivelser framstilles som en økonomisk tvang å gjøre visse valg (f.eks. jobbe fulltid, ha ettåringer i fulltidsbarnehage, og kanskje også ha utgifter/levestandard/standard på hus, utstyr, bil osv på et visst nivå) - at mange framstiller det som om de ikke har noe valg, at økonomien tvinger dem. Da vil jeg si at dette illustrerer nettopp dette at en lar ren matematikk (hvilket alternativ gir flest kroner i utbytte) være oververordnet alle andre premisser for en beslutningsprosess. Det ville jo være rimelig å anta at det kunne være motsatt - når vi allerede er så "rike" (globalt og historisk sett) - så burde vi kunne tenke at vi var friere, hadde flere valg, ikke færre. Men da må vi jo altså verdsette andre premisser som likeverdige som de rent matematisk-økonomiske.(Ditt valg om lavere forbruk og mer tid med småbarn illustrerer jo en slik valgmulighet som du ser og benytter - men som blir "ulogisk" i det rent økonomiske resonnementet, akkurat som det for kunstneren ovenfor her også blir "umulig" å forklare verdien av hennes arbeid.)
      Takk for kommentaren!

      Slett
  7. Hei og takk for svar. Ein kan sei me har brukt penger som middel og ikkje som mål, det er vår "romslege økonomi" som gjev oss høve til å vera meir saman med borna våre desse viktige åra av livet deirans.

    Ein fantastisk bra brennpunkt dokumentar på nrk denne veka gjev håp om at "dei som sit med reknestykkja" kanskje etter kvart klarer å rekne alternative reknestykkjer. Det finst etter kvart så mange eksempel på "dårelege reknestykkjer" både kommunalt og statleg at ein skulle tru tida var moden for å rekne meir berekraftige reknestykkjer. Eit slikt reknestykkje kan vera: kva koster det å setje inn førebyggjande tiltak i barnehage, skule og i heimen mot kva det koster med barnevernsinstutisjonsplass om nokre år. Det gjev god økonomi i å førebyggja...

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja - ikke sant - penger har bare verdi som byttemiddel i andre verdier.
      Jeg har ikke sett Brennpunkt-programmet - men lest mye rundt det, bl.a. Linn Stalsbergs kronikk - pluss sitter med SSB-rapporten her. Det er veldig positivt dersom vi kan få til en slik dreining i debatten der disse synspunktene OGSÅ får plass, ikke bare blir regnet som meningsløse og uinteressante.

      Slett
  8. Velskrevet! Dette innlegget har rett og slett gått meg hus forbi.. Diskursanalyse er utrolig interessant, og det er så mye vi sier selv i dagligtalen som er med på å definere på en måte vi sjelden tenker over. Nå har jeg nettopp gjenpostet innlegget hvor jeg taler mot oppfatningen om at så mange småbarnsforeldre mener de ikke har noe annet valg enn å sende ettåringen i barnehage, av økonomiske grunner. Å se at en ofte har større valgfrihet enn en tror er ikke enkelt :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Å - du må jo få med deg ALT jeg skriver! :-)
      Det er nettopp pga valgfrihet - og rett og slett demokratiet - jeg synes diskursanalyse, det å klippe fra hverandre tilsynelatende faste begreper er så VIKTIG. Ha en god dag!

      Slett

Skriv! Kommunikasjon er bra! Da må DU være med! (Jeg har dessverre blitt nødt til å sperre for anonyme kommentarer pga. mye plasskrevende spam de siste månedene)