fredag 28. mars 2014

Fredagstanker: Kritikk redder verden!


Nå har vi snakket om ros noen uker. Heldigvis er ikke den debatten kjørt helt i personifiseringsgrøfta - fordi den bærer med seg mye fruktbart og interessant.

Men verden er ikke firkanta og enkel. Det er ikke slik at enten så roser vi - eller så kritiserer vi. Og enten er ros bra og kritikk dumt - eller så er det omvendt. Du lurer deg sjøl og forflater debatten om dette blir innfallsvinkelen.

Og på en strålende fredag med sol så langt jeg kan se - så vil jeg heie på kritikken.

Kritikk redder verden - rett og slett.

Jeg fortsetter med en blanding av huskeregler og slagord:


  • Det er ingen overdrivelse å påstå at det er mange hundre tusen ting i verden som vi trenger å kritisere og lage bråk om
  • Kritisk evne er en grunnleggende viktig egenskap for individ og fellesskap

  • Kritikk er ikke det samme som surmuling og klaging. Klaging er passivt, ut i lufta (og noen ganger er det det vi trenger + en skulder å hvile mot, jada) - kritikk er formålsretta for å forbedre.
  • Kritikk er ikke det motsatte av ros og løsningsformuleringer. Kritikk er et nødvendig fundament som gjør ros meningsfylt og løsningsformuleringer mulig. 
  • Kritikk er problemidentifikasjon. Vi kan ikke løse problemer uten å identifisere dem, sette navn på dem, skille dem ut fra andre saker.
  • Kritikk handler om sak. Men noen ganger gjør personer noe kritiserbart. Da er det handlingen som er saken som kritiseres. Det  er fortsatt kritikk av sak. Det er opp til alle parter å la kritikken være på det nivået.

Generelt lever vi i en svært polstra tilværelse i dette hjørnet av verden. Metthet og travelhet kan gjøre oss blinde for problemer. En velfungerende velferdsstat er vel verdt å være takknemlige for - men fratar oss ikke ansvaret for å reise kritiske røster og kjempe for og mot. Både nasjonalt og internasjonalt er det nok å ta av. Det er ikke kritiserbare forhold i verden vi mangler.

Det er klart at det er koseligere om vi alle bare fokuserer på det som går bra. Hver og en av oss kan være hjelpesløse i forhold til store og sammensatte problemer. Handlingslammelsen kan gripe oss alle - men vi bør i hvertfall ikke forsvare den med å kritisere kritikk. 

Kritiske røster og kamp mot det kritiserbare har brakt verden framover til alle tider. Kamp mot slaveri, undertrykkelse og diskriminering - har samtidig vært en kamp for menneskerettigheter, rettferdighet, ytringsfrihet og diskrimineringsvern. Kamp mot barnearbeid og overgrep mot barn har samtidig vært en kamp for bedre rettigheter og større beskyttelse for barn. Underveis i disse kampene mot kritiserbare forhold har en vært nødt til å identifisere og navnsette problemer. Synliggjøre det usynlige. Snu opp ned på det selvfølgeliggjorte. Lage nye sannheter. Dette hadde ikke vært mulig uten menneskets evne til kritikk, kamp, bråk og håp.

Kritikk er en svært nødvendig og ansvarlig handling. Jeg heier nårsomhelst på solskinn, vår, hestehov og snille mennesker. Men jeg gir meg aldri med å kritisere og lage bråk når det trengs. 

God helg.


8 kommentarer:

  1. Jeg er enig. Men det bekymrer meg innimellom litt at verden har blitt så debattrettet. Er man ikke retorisk polert, når man ikke helt frem.

    SvarSlett
    Svar
    1. Det var et interessant poeng. Det må jeg tenke over.... Jeg er usikker på om jeg er enig? Mye av det som "burde" debatteres synes jeg i stedet bare lages om til polariserte motsetninger for å lage salgbare overskrifter. Men det er et problem om en enten må være "retorisk polert" som du skriver - eller f.eks. ha et "sosialpornografisk"-synd-på-meg-budskap for å nå fram. For mange spørsmål som vi burde bli klokere på her i livet egner seg verken for harde debatter eller synd-på-meg-sjangeren.

      Slett
    2. kanskje vi ikke tenker på samme type debatt...jeg begynte med en gang å tenke på studiodebatter. Og de er jo mer og mer basert på å avbryte hverandre. Jeg synes det kommer så lite interessant fram da. Og med debattledere som vil ha folk til å fatte seg i korthet. Jeg tror ikke nødvendigvis dette er en debattform som får fram noesomhelst.

      Men det er jo helt klart at ikke al kritikk er debatt. Og iallefall ikke studiodebatt. Men det finnes en slektskap, gjør det ikke?

      Slett
    3. altså, nå mener jeg selvsagt ikke at du har skrevet et innlegg om studiodebatter.

      jeg mener bare at det å kritisere ofte faller inn i en form der man også må kunne debattere. og at debatteringen har fått en ganske mediastyrt form. og at det ikke nødvendigvis er fruktbart.

      Slett
    4. Helt enig i at mange studiodebatter blir ganske uinteressante - pga lite tid til å utdype, lite interesse for å lytte til andre osv. (Nå er jeg jo veldig lite oppdatert på studiodebatter, da... så hva vet vel jeg...) Når vi snakker om debatt så synes jeg det er viktig å inkludere den den litt langsommere offentlige debatten med større vekt på det skrevne ord (kronikker, bloggtekster osv). Da ser en på debatt som noe som foregår over lengre tid, med mange røster, i mange fora - ikke bare der og da under sending i et studio.

      Slett
    5. kan man også se på handling som kritikk? eller blir det for lavmælt?

      Slett
    6. Ganske lavmælt, men absolutt kritikk. Trenger jo ikke markedsføre alt. Shoppestopp f.eks. som kritikk av forbrukersamfunnet - kan jo kjøres som en sak å skape blest om - eller en kan bare gjøre det. Vi er så vant til at alt skal tas bilder av og vises fram for tida - det kan jo ikke bare være det som teller. Gjøre er viktig!

      Slett
    7. God tekst! Og fin samtale under teksten.

      Slett

Skriv! Kommunikasjon er bra! Da må DU være med! (Jeg har dessverre blitt nødt til å sperre for anonyme kommentarer pga. mye plasskrevende spam de siste månedene)