onsdag 30. oktober 2013

Voksne må ta ansvar for Halloween!





Det er ytringsfrihet her i landet. Det er helt i orden å ikke ha sansen for verken realityserier, kjønnskoding av barnetøy, statsråders meninger om hvor ofte vi skal ha barnevakt - eller Halloween - og det er helt lov å si det høyt.Og det gjør folk.  Allikevel virker det som om Halloween-kritikken har dabbet av de siste åra. 

Kanskje vi venner oss til det? Kanskje er det verre problemer i verden....

Halloween var opprinnelig en ukjent skikk her i landet. Akkurat som juletreet var et utenlandsk påfunn en gang. Og Luciatogene er svenske. 17. mai har vi funnet på selv her i landet, men også det er funnet på - og Wergeland var klok som ville ha barna til å være sentrum for det nasjonale opptoget. At noen lager seg tradisjoner med en paljettglitrende kultursosiologs popkonserter i selveste førjulstida, er forlengst akseptert. At folk langs svenskegrensa tilbringer en av påskas helligdager med å shoppe flesk og alkohol i Sverige er visstnok også regnet som en "tradisjon".

Kultur er ikke statisk. Ingen ting er "opprinnelig" - fastlagt fra en eller annen evighetens opprinnelige urtid... Tradisjoner er ikke bare en ferdig boks med tilbehør og aktiviteter overlevert fra en generasjon til en annen. Levende tradisjoner er de vi gir liv og innhold og betydning. Vi begår ingen forbrytelser mot verken folkesjela eller julebukkene om vi finner på noe nytt i blant. (Og julebukk - det er to måneder til, det er bare å forberede seg - ikke kritiser andre for å droppe tradisjoner, hold på dem selv!)

Halloween er ikke viktig. Det er ingen kampsak for meg å  få allminneliggjort Halloween her i landet. Det ordner seg helt greit uten min røst. Men jeg synes den surmulende voksenkritikken i krokene av Halloween er smålig og unnasluntrende. 

Det er på tide at voksne tar ansvar for Halloween. Det er ikke rart at unger omfavner en skikk som innebærer kle seg ut, gå ute i mørket med lykter en hverdagskveld på senhøsten og få godteri av naboene! Det hadde vært en drømmekveld for meg som barn! 

Det er massevis av arrangementer, forventninger og krav som omgir ungene våre, som vi ikke har valgt selv - men som vi rett og slett må ta stilling til og ta ansvar for og bidra til at ungene selv og vi som samfunn får et greit forhold til det. Halloween er ikke av de største utfordringene her. Vi må håndtere kjøpepress, online-samfunnet, aldersgrenser på film når en er borte, press om å være kul og tøff, antall fritidsaktiviteter, hvor mye skal bursdagsgavene koste, mobbing, press om tenåringskultur langt nede i småskolen - you name it -  hele tida. Det er ikke én kveld med svart kappe og for mye godteri som er den største oppgaven eller belastningen i foreldreansvaret. 

Det kan til og med være litt moro. 

Men du som voksen - her og nå - i en tid da dette fortsatt er en ganske ny tradisjon, og garantert en du ikke vokste opp med selv, dersom du vokste opp her oppe i kroken - du trenger ikke sette deg i et hjørne og kritisere, du kan påvirke dette til å bli noe du synes er ok. Det er å ta ansvar. 

Hvis du bare overlater det til ungene selv - og til handelsstanden - ja, da er det som å ikke bruke stemmeretten. Da synes jeg ikke du skal fortsette å surmule, i hvertfall. Og handelsstanden vet hva de vil - dette er god butikk, dersom alle voksne resignerer.

  • Unger kan trenge litt hjelp til å håndtere en slik skikk. Det er lurt å gå gjennom regler for oppførsel - hvert år.  "Knep" betyr ikke at vi har lov til å gjøre ugang. Hvis utelysene er slukket, ringer vi ikke på. Vi sier "takk". Vi går ALDRI inn i noe hus.
  • Unger - ganske langt oppe i alder - trenger følge, når de skal gå rundt. Det er mørkt. De skal ringe på hos ukjente. Det er greit å følge med. Du kan gå i bakgrunnen.
  • Du trenger ikke arrangere Halloweenfest. Virkelig ikke. Hvis du synes det er for mye styr, så dropp det, for all del. Det er for mye styr for ungene også. (De vil helst bare ut og gå!). Men det er jo greit å la noen venner bli med hjem etter skolen, gjøre lekser og spise noe helt vanlig og kle seg ut sammen. Og så følge dem...
  • Du trenger verken kjøpe ferdige kostymer eller egne vesker og bøtter til å ha godteri i. Hvis du synes at kjøpepresset rundt dette er for stort, så kan du bidra til å få det hele litt mer moderat ved at du hjelper dine barn med å finne utkledningsklær av det dere allerede har hjemme, finner en skål eller kurv som innsamlingen kan foregå i. Noe sånt.
  • Du trenger ikke kjøpe noe Halloweentilbehør. Det går helt fint uten (Særlig hvis du fortsatt er Halloween-motstander). Til og med gresskar er frivillig. Men det kan jo være gøy...

Den største utfordringen
Som forelder til mellomstore barn, så synes jeg at den største utfordringen hver Halloween er spørsmålet "hvem skal jeg gå med". Dette skaper en arena for både usikkerhet, mobbing og maktbruk ungene i mellom. 

Her har vi ikke ferdige oppskrifter som til bursdager der vi ofte forventer at "alle jentene" skal bli bedt. Med et virrvarr av Halloween-fest ("du er ikke invitert!") og "jeg skal gå med ham og ikke med deg" - så ligger det til rette for mye frustrasjon blant skolebarn i lokalmiljøet. Her trengs vi som voksne. Vi trengs til å lage gode inkluderende tradisjoner og skikker i eget lokalsamfunn. Vi hadde ikke akseptert så mye maktbruk og ekskludering på en fotballturnering eller på en utflukt med klassen. 

Her er vi på et nytt felt. Da må vi ta ansvar. Veilede ungene. Skape gode fellesarenaer og gode tradisjoner - her med våre unger i vårt nærmiljø. Det gjør vi ikke ved å melde oss ut.


Du trenger ikke ha Halloween-verksted. Men du trenger heller ikke kjøpe alt de har på Nille. Og, ja - det gresskaret der - for to år siden - var veldig stort....


13 kommentarer:

  1. Amen! Og takk! Jeg er så enig, så enig! Dette innlegget deler jeg. ;)

    SvarSlett
  2. Godt innlegg! Jeg synes jo sjøl at Halloween er noe stort tull, men ser jo hvor stort det har vært for guttene mine. Og if you can`t beat them, join them! Halloween blir jo til det man velger å gjøre det til. Vi kjører ingen stor feiring, men en av gutta skal kle seg ut og gå rundt i nabolaget. Helt greit.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg synes jo at det er mye annet tull også som dukker opp rundt ungene mine året rundt - og mye slags greier jeg skulle på en måte ønske jeg slapp å forholde meg til. Men så styrer jo ikke jeg hele verden, da.... Halloween er på en måte "lettere" å få grep på og få vridd i en akseptabel retning enn mye annet rart. Synes jeg...

      Slett
  3. Det har du helt rett i, vi voksne må ta ansvar og bestemme hvordan våre tradisjoner skal være.

    Vi har ikke vært særlig "plaget" av barn som ringer på døra, men jeg regner med at det kan være litt skremmende med de verste maskene dersom barna åpner døra. Akkurat de får vi ikke påvirket.

    Halloweenverksted var en god ide! Oktober er en måned hvor folk har ganske god tid, så å ha noe da er ikke så dumt.

    SvarSlett
    Svar
    1. Her i nabolaget er det lite skumle masker (de som har plukker dem jo også av seg fordi det er ubehagelig å gå med) - men mye fantasifullt og godt forberedt ellers av utkledning.
      For to år siden hadde vi et ordentlig Halloween-verksted ei helg ungene og jeg var aleine og det regnet masse. Jeg sydde kapper og en heksekjole - som får duge i mange år framover, og ungene lagde veskene sine som de samler godteriet i. Og så har vi malt noen masker i blant - til ulike tider. De er i papp og litt mer behagelig enn de ferdige i plast/gummi.

      Slett
  4. Fint innlegg! :) Gode ord om en "tradisjon" som nok blir med oss en stund inn i fremtiden.

    SvarSlett
  5. Bra tips Guri, skulle visst ha lest dem før i går.... Men det gikk fint da. Ungene elsker jo å få være litt skumle. og jeg tror ikke det er bare godteriet, jeg tror det er spennende å se hvem som lukker opp døra også. Selv om det kanskje er noen de kjenner.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, ikke sant - det er jo gøy å kle seg ut. Og så møter en noen fra klassen og fniser seg i hjel. Og en hel gjeng med jenter fra sjette som får latterkrampe. Og noen søte små fra nabohuset som er prinsesser. Og det er lykter og lys og koselig.

      Slett
  6. Så fint innlegg! Enig med deg! Jeg har for første gang i år blitt med 6-åringen min ut på en liten runde. Sammen med flere barn og foreldre i samme klasse. Aldri hatt noe til overs for dette, men jeg ser veldig tydelig at jeg må "henge" med og gjøre denne dagen slik vi ønsker det. Kan jeg dele innlegget på facebook? Ellen

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, kjære deg - del i vei!

      Slett
    2. Det var da jammen godt! For det har jeg allerede gjort;)

      Slett
  7. Har akkurat oppdaget bloggen din . Tusen takk for gode inspirerende tanker på mange av livets gode og noen ganger utfordrende områder. :) tusen takk!

    SvarSlett

Skriv! Kommunikasjon er bra! Da må DU være med! (Jeg har dessverre blitt nødt til å sperre for anonyme kommentarer pga. mye plasskrevende spam de siste månedene)