Tida vår - har du tid til overs?

Kjenner du deg igjen i småbarnsforeldres skjeve blikk når omstillinga fra sommertid til vintertid igjen og igjen omtales som "Da kan du sove en time lenger"? Nuvel. Eller omvendt. Da kan du stå opp når klokka viser fem i stedet for når den viser seks. Hurra, liksom....

Og kveldene blir mørke så fort nå etter helga, så fort, så fort, kreftene renner ut - men siden vi ikke har bittesmå barn lenger så viser klokka at det er på tide med fotballtrening i stedet for leggetid...

Jeg husker en høst da vi fortsatt bare hadde to småtroll, men tredjemann var vel på vei. Og disse ukene etter klokkestillinga - vi skjønte nesten ikke hvordan vi skulle få det til. For de var jo så trøtte - men vi kunne jo ikke legge ungene klokka halv seks heller. Så vi justerte leggetida fem og ti minutter hver kveld - for å komme på et normalnivå igjen. Vi jukset med barnetv og viste en liten timinutterssnutt av en film lenge før klokka var seks - og jeg satt sammen med de to trøttingene på teppet foran tv-en, med magen min og to grøtskåler og matet en toåring og en treåring med begge hender. Og så plopp i bad og seng. 

Og så går det seg jo til. (Sånn bortsett fra at novembermørket lurer rett rundt hjørnet og også kommer til å kreve litt krefter.) 

Men enn så lenge så bærer vi med oss litt sommertid i kroppene våre - for det er jo den store bonusen - ikke at vi får sove en time lenger (da må vi tidligere i seng, og det gjør vi gjerne) - men at vi rett og slett spretter lettere opp om morgen. I hvert fall noen dager.

Gir det oss tid til overs? Bonustid? Eller litt krefter til dagens dyst.

Tida fylles - hver dag. Det er ikke alltid vi vet hva den fylles av - eller hvorfor vi ikke får gjort det vi ønsker. Og det vi ikke får gjort er ofte en større kilde til stress og stive skuldre enn alt det vi gjør. Det å være virksom og få ting gjort er for mange av oss en god ting i livet.

Jeg tror det er noen tankemessige grep som kan være viktig for oss for å bli mer fornøyd med hvordan vi bruker tida vår:
Det første er å ha respekt for vår egen tid. At vi kan sette grenser for det som unødig tar tid fra oss, fyller opp tida vår og hindrer oss i det vi vil eller må. Noen ganger må en gi andre beskjed om at "dette kan jeg ikke gjøre nå" - eller "takk for nå, nå må jeg igang med noe annet".

Dernest er det å ha respekt for det vi faktisk velger å gjøre. Både det vi må (det er en ordentlig og viktig og tidkrevende ting å vaske eget hus eller kjøre unger på fotballtrening. Det er ikke nødvendigvis det vi aller helst ville valgt til enhver tid, men vi må innse at det tar tid, og planlegge det inn som ekte arbeidsoppgaver) - og det vi gjerne vil (hvis du gjerne vil lese mer skjønnlitteratur, så gi deg selv en tid på dagen der dette er det du gjør, bli ferdig med kveldsryddinga og gi deg selv en halvtime ved kjøkkenbordet eller på puta med boka di - ikke tro at du skal vente til "det blir tid". Eller hvis du trenger å sove mer, gjerne vil løpe en tur, eller lære deg å bake kjeks...)

Jeg synes vi blir flinkere til det midterste punktet her i huset, ha respekt for og organisere oss godt om alt vi må og skal. Vi har i alle år hatt en familiekalender i gangen, vi har ungenes ukeplaner på kjøleskapet, vi har en hyssing med morsomme klesklyper under taket tvers over kjøkkenet, der alle invitasjoner, tannlegeinnkallinger osv henger, og vi voksne husker stadig oftere å ha planleggingsmøtene våre og gå gjennom detaljene. Og vi er blitt flinke på menyplanlegging for hele uka - da blir det både bedre og morsommere mat og mindre stress.

Vi kan bli mye flinkere på det første og siste punktet. Anerkjennelsen av - og ryddingen i livet og timeplanen til det vi gjerne vil. La ønskene få plass, si det høyt, Dette er meg og dette vil jeg... - og noen ganger - innenfor alle mulige ansvarlige grenser - gi beskjed om at i kveld kan jeg ikke komme, dette kan jeg ikke gjøre nå, nå vil jeg gjerne sitte her og bli ferdig med dette. Eller nå skrur jeg av...

Jeg tror ikke på å få "tid til overs" - men jeg tror på det å bruke tida - og jobbe for å få noe godt ut av den tida jeg har. Både produktivt og rekreasjonsmessig. Det er en modningsprosess å ta ansvar for dette. Gjøre valg og sette grenser.

Har du "tid til overs"? Hva bruker du den tida til?