tag:blogger.com,1999:blog-8932997387574003625.post6630769252947953542..comments2024-03-11T09:01:25.074+01:00Comments on er underveis: Fredagstanker: Kjøreregler (og) (eller) klokskapunderveishttp://www.blogger.com/profile/00460614986346991038noreply@blogger.comBlogger3125tag:blogger.com,1999:blog-8932997387574003625.post-58442496319014209942014-01-02T18:49:08.494+01:002014-01-02T18:49:08.494+01:00Takk. Og takk for oppmuntringen til å skrive utenf...Takk. Og takk for oppmuntringen til å skrive utenfor egen blogg, Karianne. Jeg sender inn noen kronikker og andre tekster i blant - både faglige og allmenne - og de fleste kommer jo ikke på trykk, sånn er det jo - og så mister jeg litt motet en periode og lar bloggen ta i mot ordene i stedet (her er det jo en raus redaktør....). Men jeg får prøve igjen.underveishttp://erunderveis.blogspot.nonoreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-8932997387574003625.post-23972613964264388182013-12-18T11:34:51.184+01:002013-12-18T11:34:51.184+01:00Jeg leste dette innlegget for noen dager siden, og...Jeg leste dette innlegget for noen dager siden, og jeg har tenkt på at dette skulle jeg ønske du skrev som en kronikk for en avis. Jeg synes dette er veldig bra (som alltid:) og jeg synes dette er en viktig nyanse i debatten(e). <br /><br />Jeg liker heller ikke dette med regler, ikke minst fordi jeg tror vi mister noe viktig ved å etablere det, nemlig refleksjonen. Oh kanskje også klokskapen, som du skriver. Jeg reagerer nok også på at debatten til tider er moraliserende og jeg tror at vi gjennom det og "den politisk korrektheten" også nettopp mister noe av rommet for refleksjon. Ja, her ikke minst den etiske refleksjonen, diskursetikken ... Hmm, ja, jeg tror du forstår hva jeg mener ... <br /><br />God onsdag fra Karianne:)Mammadamenhttp://www.mammadamen.comnoreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-8932997387574003625.post-17936532758655297912013-12-14T12:09:26.527+01:002013-12-14T12:09:26.527+01:00Nok en gang skriver du klokt. Et godt kontrollspør...Nok en gang skriver du klokt. Et godt kontrollspørsmål til de som måtte stille seg bak slike felles kjøreregler kan jo være: ville du akseptere en slik ordning i ditt eget liv (som du skriver: «(akkurat som for voksne)»)? En arbeidsgiver som ikke ga velferdspermisjon når besteforelderen som betydde så mye for deg ble hjerteoperert. Et krav om at du måtte gå i alle tilstelninger du ble invitert til, og strenge sosiale regler for hvem du måtte invitere i egne selskap.<br>Det er ikke direkte sammenlignbart, fordi unger stadig lærer empati og hvordan det er greit og ikke greit å opptre i sosiale nettverk. De trenger voksne som stiller spørsmål og reflekterer med dem (hvordan blir det for Daniel hvis du inviterer alle de andre guttene i klassen, men ikke ham?), men de trenger ikke en standardisert regelbok for hvordan det skal være. Jeg vil vel gå så langt som til å si at standardregeler kan svekke utviklingen av empati: Jeg inviterte også unger jeg ikke var så begeistret for i bursdagene mine, etter at mamma og pappa hadde snakket meg med om hvordan jeg trodde det ville føles hvis jeg inviterte alle unntatt én fra barnehagegruppen / dansegruppen / sett inn det som passer. Tenk om det bare hadde vært bestemt ovenfra/utenfor meg selv hvem jeg måtte be?Strekkerhttp://www.strekke.netnoreply@blogger.com