tag:blogger.com,1999:blog-8932997387574003625.post4492282642696635552..comments2024-03-11T09:01:25.074+01:00Comments on er underveis: Fredagstanker: Skammen over uvitenheten.underveishttp://www.blogger.com/profile/00460614986346991038noreply@blogger.comBlogger6125tag:blogger.com,1999:blog-8932997387574003625.post-50720632293934835122013-11-15T20:46:45.440+01:002013-11-15T20:46:45.440+01:00Jeg var et barn eller en ungdom med hodet i sanda ...Jeg var et barn eller en ungdom med hodet i sanda og øra i walkmannen, uten bevissthet om verden. Som voksen forsøker jeg å ta ansvar for dette, søke informasjon og utvide mine perspektiver. Jeg har studert nordområdepolitikk og syns det var utrolig interessant. Takk for fint innlegg :)TreTettehttps://www.blogger.com/profile/16108767123581506849noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-8932997387574003625.post-2900316690313048302013-11-15T14:55:48.740+01:002013-11-15T14:55:48.740+01:00Hei, takk for at du deler dine tanker. Jeg hadde i...Hei, takk for at du deler dine tanker. Jeg hadde ikke ansvar for hva jeg lærte om verden da jeg var barn. Jeg lærte mer enn mange andre på samme alder, både pga egen interesse og den familien jeg vokste opp i. <br />Men nå er jeg over førti år gammel - og jeg ser med voksenblikket hvordan jeg vokste opp i et Skandinavia/Vesten - som faktisk bare lukket øyne og ører da Sovjetunionen tok over - og formidlet denne stille godtakelsen videre i historie og samfunnsfagundervisningen. Det synes jeg er verdt å tenke over. Nå er jeg voksen og medansvarlig for hva som formidles til dagens barn - og hva som snakkes høyt om og hva som stilltiende godtas. Det som også er interessant er jo nettopp hvordan all denne skammen og fortielsen på mange plan nettopp preger bokas Anna og hennes sykdom og utfordringer med å håndtere livet. underveishttps://www.blogger.com/profile/00460614986346991038noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-8932997387574003625.post-49320185848779894942013-11-15T14:43:25.739+01:002013-11-15T14:43:25.739+01:00Jeg forstår virkelig ikke at du skammes over din u...Jeg forstår virkelig ikke at du skammes over din uvitenhet. Jeg har selv vokst opp i øst og forventer ikke at folk i vesten skulle kjenne til mitt lands historie eller at de skulle ha engasjert seg. Alle gjør så best som de kan. Jeg mener også at mange innblanding i andres land historie har ofte ført egentlig til mer vondt enn godt, bare i de to siste tiårene. Jeg har selv vokst opp og ble oppdratt på skole til å brenne for kommunistiske idealer (ja, idealene er kanskje bra for seg selv, men det var da verre med deres praktisk innføring), men jeg skammer meg ikke (var dog et lite barn da). Jeg har også først senere lest og forstått mye om mitt og andres land historie. Jeg mener at en umulig kan vite alt (og i tillegg skamme seg over det). Men jeg syns at det er bra at folk engasjerer seg og prøver å forandre ting til det bedre, spesielt i nær samfunnet. Det som jeg føler er takknemlighet for at jeg måtte ikke oppleve noe av de grusomheter og at jeg er så privilegert at jeg kan nå leve i fred, frihet og respekt. Anonymousnoreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-8932997387574003625.post-22351742192315310422013-11-15T13:58:10.637+01:002013-11-15T13:58:10.637+01:00fortrengning - skulle det være...fortrengning - skulle det være...underveishttp://erunderveis.blogspot.nonoreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-8932997387574003625.post-45276013596719626342013-11-15T13:57:35.311+01:002013-11-15T13:57:35.311+01:00Ja, jeg mener også at vi må være rause med oss sel...Ja, jeg mener også at vi må være rause med oss selv. Særlig med det som har skjedd, det som ligger bak oss. Det jeg beskriver her er vel også en form for stilltiende vestlig fortreningning - som jeg som søtti- og åttitallsbarn ikke har ansvar for. Men framtida har jeg mer ansvar for! Takk for god kommentar.underveishttp://erunderveis.blogspot.nonoreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-8932997387574003625.post-69474211387881570942013-11-15T13:47:51.178+01:002013-11-15T13:47:51.178+01:00Jeg kjenner igjen skammen du beskriver. Jeg har fø...Jeg kjenner igjen skammen du beskriver. Jeg har følt på skammen over uvitenheten over Russland og hva det landet <i>er</i> for noe. De baltiske landene vet jeg også lite om, til tross for at jeg har vært i alle tre. Jeg er ikke en tilhenger av skamfølelse, men ubehaget du beskriver er jo første skritt på veien til å bli litt mindre uvitende. Og så får vi være så rause med oss selv om vår nærmeste at vi innser at vi kan bare vite bittelitt om en bitteliten del av verden, men vi kan alltids lære oss litt mer enn det vi kan i dag.Strekkerhttp://www.strekke.netnoreply@blogger.com