tag:blogger.com,1999:blog-8932997387574003625.post4450122257255943124..comments2024-03-11T09:01:25.074+01:00Comments on er underveis: Det er ikke en prestasjon å ha barnunderveishttp://www.blogger.com/profile/00460614986346991038noreply@blogger.comBlogger57125tag:blogger.com,1999:blog-8932997387574003625.post-29330223049095239282013-04-19T09:20:37.309+02:002013-04-19T09:20:37.309+02:00Ja - en overskrift alene sier jo ikke så mye. Jeg ...Ja - en overskrift alene sier jo ikke så mye. Jeg har jo forsøkt å forklare hva jeg mener i teksten.<br />- at å ha barn er krevende og utfordrende og givende<br />- at å ha barn er et stort ansvar - men ikke alltid noe vi styrer og presterer alene som voksne<br />- og at når en har barn så er det hele tida, det er rett og slett noe av det grunnleggende i livet vårt - det er vanlig, ikke ekstraordinært - selv om det er fantastisk og stort og krevende - så er det også vanlig - og dermed ikke en enkeltstående prestasjon som jeg bretter opp ermene for å ta fatt på og etterpå er "ferdig" med. Det å leve et liv nært sammen med mennesker og ha et stort ansvar er krevende - men det er et liv, ikke en prestasjon.<br />- livet i en familie er et samspill. Voksne har mest ansvar, alt til å begynne med - gradvis mer fordelt. Men familielivet er ikke min (de voksnes) prestasjon alene.<br /><br />Så ja - det er en stor oppgave. Den største gave og oppgave jeg har fått. Men det er ikke min prestasjon, - tenker jeg.underveishttps://www.blogger.com/profile/00460614986346991038noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-8932997387574003625.post-72192063343770412642013-04-17T23:24:25.528+02:002013-04-17T23:24:25.528+02:00Prestasjon og prestasjon da. Plutselig ble jeg lit...Prestasjon og prestasjon da. Plutselig ble jeg litt kverulerende på det ordet. For jeg vil jo ikke at ungene mine skal være noen trofébarn, hvis eneste funksjon er å være elsket av meg. Men. Jeg er veldig stolt av dem, og jeg ser det som alle foreldres viktigste oppdrag i livet: Å gjøre ungene rustet til en selvstendig tilværelse. Sånn sett er det en prestasjon. Den største. Også når det går dårlig for barna. Det vil jo alltid være noe av mitt ansvar. Faren og jeg la de første steinene til disse små menneskenes liv. Uansett hva som skjer.Anonymousnoreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-8932997387574003625.post-44343197389383583552013-04-08T20:47:31.347+02:002013-04-08T20:47:31.347+02:00Har fulgt deg en stund nå og gleder meg alltid til...Har fulgt deg en stund nå og gleder meg alltid til å lese det du skriver. Du setter så fine ord på tanker, ideer og prioriteringer jeg også deler. Det handler jo først og fremst om å være. Sammen. Fortsett å skrive, jeg setter veldig stor pris på bloggen din.Lenenoreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-8932997387574003625.post-68577105955853701292013-04-08T13:58:58.782+02:002013-04-08T13:58:58.782+02:00Helt enig! Ha en fin dag du også :-)Helt enig! Ha en fin dag du også :-)The Sloppy momhttps://www.blogger.com/profile/03869242713933308117noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-8932997387574003625.post-7578897328577022742013-04-08T10:52:57.120+02:002013-04-08T10:52:57.120+02:00Hei og takk. Det er jo en KJEMPESTOR ting å ha bar...Hei og takk. Det er jo en KJEMPESTOR ting å ha barn, få barn, ha ansvar for barn. Stor glede - stor utfordring - ofte krevende og vanskelig. Det mener jeg jo. Men - det er jo også en del av det vanlige livet vårt som foreldre, døgnet rundt, resten av livet. Ikke noe vi bretter opp armene og gjør en innsats med en gang i blant når vi vil. Så jeg mener ikke å underkjenne foreldrerollen - og jeg snakker gjerne mye om barn selv. Men det blir feil om barnet og barndommen skal være min prestasjon som voksen. Barnet er seg selv. Barndommen og familielivet er vårt liv som vi lever sammen og påvirker alle sammen. underveishttps://www.blogger.com/profile/00460614986346991038noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-8932997387574003625.post-49712481091926369932013-04-08T10:48:54.053+02:002013-04-08T10:48:54.053+02:00fine ord:-) jeg synes vi gjør veldig mye ut av for...fine ord:-) jeg synes vi gjør veldig mye ut av foreldrerollen og barnas rolle i dag. Mye oppstyr for noe som egentlig er en selvfølge! Eller er det det?Anonymousnoreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-8932997387574003625.post-7698879972344361022013-04-08T10:39:03.949+02:002013-04-08T10:39:03.949+02:00Vi har jo alle begrensninger i livene våre - noen ...Vi har jo alle begrensninger i livene våre - noen har vi valgt selv, og andre har vi ikke valgt. Så må vi se på de mulighetene vi har, hva vi kan endre og hva vi må leve med på best måte. Det er klart at det å leve med barn gir andre valgmuligheter enn om en er alene - men det er jo også muligheter til å være seg selv på måter som en ikke ville fått sjansen til uten å ha barn - synes jeg i hvertfall. Så jeg er med deg - anonym/8.april - det er en gave, en gave med mange utfordringer og mange muligheter til et spennende liv for oss alle sammen i familien.underveishttps://www.blogger.com/profile/00460614986346991038noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-8932997387574003625.post-18672390251217676192013-04-08T10:32:34.888+02:002013-04-08T10:32:34.888+02:00Takk for at du kommenterer videre - og jeg synes d...Takk for at du kommenterer videre - og jeg synes det er så fint det du sier om at du ikke kunne tenkt deg å leve uten alt "styret". Folk "styrer" jo med så mangt her i verden - jeg synes også det er godt å styre med familieliv og unger. <br />Og noe av det jeg sikter mot er jo at det å ha barn er faktisk noe VANLIG noe. Ikke et ekstraordinært prosjekt utenfor det vanlige livet vårt. Ikke "dagens prestasjon" - "nå skal jeg jammen brette opp armene og være en god mor igjen". Det er et liv, et hverdagsliv. Det bør kreve mye av oss og vi har et stort ansvar som foreldre. Men det er et vanlig liv, der vi er oss selv og der det går opp og ned. Livet er krevende - men vi kan jo ikke leve livet som en prestasjon? Og det som kommer ut av dette mylderet er også påvirket av ungene - det skal ikke bare være noe vi voksne presterer. <br />Ha en fin dag!underveishttps://www.blogger.com/profile/00460614986346991038noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-8932997387574003625.post-53659334646741413402013-04-08T10:31:04.655+02:002013-04-08T10:31:04.655+02:00Jeg synest det er synd,når vi sier at barna hindre...Jeg synest det er synd,når vi sier at barna hindrer oss. De gjør da egentlig ikke det. vi har selv valgt barna , ikke dem oss. <br /><br />IKKE vent med å være deg selv. kanskje vi bare må se annerledes på saken.:) Alt til sin tid! Kos deg her og nå og se om du kan få til noe av alt du ønsker innimellom. Det er opp til deg - ingen andre:) <br />det er utfordrende å ha barn:) Men en stor gave! Glede og kos! Jeg nyter det, fordi jeg er så heldig at jeg har kunnet få barn. Og de gir meg glede, erfaring, utfordring,grubling, bekymring, frustrasjon og lykke.<br /> Anonymousnoreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-8932997387574003625.post-46554271498545757052013-04-08T10:02:32.111+02:002013-04-08T10:02:32.111+02:00Poenget mitt var vel helst det, at disse "skr...Poenget mitt var vel helst det, at disse "skryterene" tar fra oss en hel del valgmuligheter og takhøyde, når det kommer til å ha barn.<br />Hvis du ikke er med i konkurransen, og følger faciten, så faller du igjennom.<br />Jeg synes det er flott at noen velger tøybleier, og økologisk hjemmelaget smoothie, og har barnesikret alle kjøkkenskuffene etc. Beundrer det faktisk litt. Men jeg synes det er enda flottere at noen tar til orde for at dette ikke er noe man presterer.<br />Jeg har min styrke som mamma helt andre steder enn de som evner å gjøre det meste "etter boka", og følge andre menneskers standarder, for å være sikker på å gjøre det beste for barnet, og kanskje til og med sliter seg ut på det.<br />Hvis måten man er mamma på ikke er noe vi presterer, så slipper vi straks en haug med prestasjonskrav, masse pes for å nå opp til standarder som tilhører andre.<br />Og jeg tror det er sunt for oss alle sammen, å få takhøyde til å tenke selv, og velge egne løsninger. Uavhengig om det er rawfood en gang i uken, eller og det er McDonaldsmiddag hver onsdg.<br />Jeg kunne forresten ikke tenke meg å leve uten alt det "styret" som følger med å ha barn. Som kjæresten min sier: Vi har jo ikke noe mer fornuftig å gjøre?<br />Men straks man legger vekk "flinkhetsskalaen" har man mye mindre dårlig samvittighet også.The Sloppy momhttps://www.blogger.com/profile/03869242713933308117noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-8932997387574003625.post-56663527612424296732013-04-07T21:29:54.588+02:002013-04-07T21:29:54.588+02:00Det å være forelder helt alene - eventuelt i "...Det å være forelder helt alene - eventuelt i "kamp" med den andre forelderen - er svært krevende. Det er dobbelt innsats og et ensomt ansvar. Mange kvinner - og noen menn - har blitt alene med svært mye ansvar for barn gjennom tidene - og dessverre har også "gamle dagers" moralske fordømmelse av alenemødre hengt ved dem som har vært i denne situasjonen, i stedet for en grunnleggende anerkjennelse av den innsatsen folk gjør. Jeg har følelsen av at denne "fordømmelsen" heldigvis ikke lenger er vanlig. Men den krevende situasjonen med å være alene med barnet/barna er jo den samme.underveishttps://www.blogger.com/profile/00460614986346991038noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-8932997387574003625.post-39745372133489790372013-04-07T17:37:24.979+02:002013-04-07T17:37:24.979+02:00Enhver idiot kan få barn - det er hvordan du tar a...Enhver idiot kan få barn - det er hvordan du tar ansvaret som fortjener evt. ros & skryt. Det er derfor jeg overhodet ikke forstår hvorfor folk har så elendige holdninger til alenemødre - det er faktisk de som er tilstede hele tiden og gjør hele jobben, alene. <br /><br />Hvis folk skal henge ut dårlige foreldre kan de begynne med fedre som hverken melder seg på mens de har sjansen eller etter samlivet. Mettehttps://www.blogger.com/profile/06150776344676725763noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-8932997387574003625.post-82082334448730578922013-04-07T14:35:45.144+02:002013-04-07T14:35:45.144+02:00Det er liksom den balansen - enten mellom å skryte...Det er liksom den balansen - enten mellom å skryte og idyllisere - eller høste "ros" fordi en klager over hvor hardt alt er. I et valg mellom de variantene - så heller jeg mer mot å formidle de gode glimtene (og ikke kritisere andre for at dette blir for unyansert)- og droppe klagesangene. Klage fordi barnet er et barn med barneutfordringer og barneoppførsel blir litt rart for meg.<br /><br />Jeg tenker at livet i seg sjøl er ganske krevende. Og ansvar for barn bør være krevende. Jeg vil gjerne ha anerkjennelse for det jeg gjør. Men jeg vil ikke utpeke barnet til MIN prestasjon. Barnet er seg selv. Jeg får lov til å være barnets mor. Det legger jeg mye vekt på og innsats i. Men barnet skal løsrive seg og være seg selv. - Ikke et produkt av min innsats.underveishttps://www.blogger.com/profile/00460614986346991038noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-8932997387574003625.post-32899461700552030492013-04-07T14:31:57.190+02:002013-04-07T14:31:57.190+02:00:-)
Jeg tipper at jeg henger mer i stroppen mht b...:-) <br />Jeg tipper at jeg henger mer i stroppen mht både kosthold, økologi og barnesikring enn deg - ut fra det du skriver.... - jeg er nok ikke helt "sloppy" der :-) -Så for meg er det nok ikke akkurat det jeg sikter til. Men barnet er ikke noe jeg verken viser fram for å få skryt selv (gjerne skryt til barnet!!) - eller noe jeg vil klage over hvor slitsomt det er (og hvor "utrolig flink JEG liksom er som holder ut så mye styr"). Det var bare det. Jeg lever med barn. Det betyr mye for meg. Men jeg skryter ikke av det.underveishttps://www.blogger.com/profile/00460614986346991038noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-8932997387574003625.post-63109401373388899372013-04-07T14:27:37.897+02:002013-04-07T14:27:37.897+02:00Det er mye innsats som skal til - både fra foreldr...Det er mye innsats som skal til - både fra foreldrene og fra barna. Det er jeg enig i. Og så er det de som ikke greier seg så godt også - det er ikke sikkert at det er lite innsats fra foreldrene der heller...underveishttps://www.blogger.com/profile/00460614986346991038noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-8932997387574003625.post-63869964080462937972013-04-07T14:24:54.146+02:002013-04-07T14:24:54.146+02:00Det er ingen prestasjon å få barn - men å få de gj...Det er ingen prestasjon å få barn - men å få de gjennom ungdomstiden og forberede de såpass godt at de klarer seg i voksenlivet, de skal man ha å skryte av :) Det er hvordan de har det som voksen som sier folk hvor godt du klarte deg som mor eller far, enkelt og greit. Ikke hvor søte de er som babyer eller hvor mange fritidsaktiviteter de har.Anonymousnoreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-8932997387574003625.post-89366340695475993842013-04-07T14:02:50.909+02:002013-04-07T14:02:50.909+02:00Du har så rett! I sosiale medier får man inntrykk ...Du har så rett! I sosiale medier får man inntrykk av at småbarnsmødre ser på seg selv som Superwomen. Ja, det er hardt - but that's life :)Line Hnoreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-8932997387574003625.post-72386060108125908042013-04-07T13:51:04.060+02:002013-04-07T13:51:04.060+02:00Usedvanlig velskrevet bloginlegg dette! Liker spes...Usedvanlig velskrevet bloginlegg dette! Liker spesielt dette avsnittet:<br />"Barnet er ikke et produkt av de voksnes prestasjoner. Barndommen skal heller ikke være det. Det er en sum av det livet vi lever - ikke noe vi viser fram til andre for at de skal se hvor "flinke vi er"."<br />Jeg møter av og til kritikk fordi jeg ikke jobber hardere med å være "flink mamma". Ikke er med og konkurrerer, men heller velger å gjøre så godt jeg kan, uten å bry meg om å prestere.<br />Da er det litt fint å sitte på T-banen og tenke at alle disse menneskene rundt meg har en mamma, at dette ikke er så sårbart som det av og til føles. At det ble folk av besteforeldrene våre også, selv om foreldrene deres ikke hadde hørt om pedagogikk og økologi, ernæringslære og barnesikkring.The Sloppy momhttps://www.blogger.com/profile/03869242713933308117noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-8932997387574003625.post-11155266948732449942013-04-07T09:56:21.026+02:002013-04-07T09:56:21.026+02:00Jeg synes det er bra å være stolt av gode ting en ...Jeg synes det er bra å være stolt av gode ting en har gjort selv. Vi presterer en hel masse hver eneste dag - både store og små. Men jeg vil ikke selv bruke et begrep om mine barn (eller andre mennesker) at de er MINE prestasjoner, noe JEG har fått til. De er seg selv, jeg er svært takknemlig for at de er i livet mitt og jeg har ansvar (og det innebærer mye innsats og mye glede).<br /><br /> Jeg tror veldig få mennesker (og da mener jeg både voksne og barn) går rundt og faktisk føler seg som sine foreldres prestasjon der de går. ("Her går jeg - og dette har Mamma fått til!"??) Det betyr ikke at vi ikke anerkjenner og sterkt vektlegger alle foreldres innsats.underveishttps://www.blogger.com/profile/00460614986346991038noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-8932997387574003625.post-88343340298517387712013-04-07T00:03:57.890+02:002013-04-07T00:03:57.890+02:00Mine barn er mine største prestasjoner her i livet...Mine barn er mine største prestasjoner her i livet og det er jeg veldig stolt av!!Anonymousnoreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-8932997387574003625.post-2614261829709469352013-04-06T20:30:05.332+02:002013-04-06T20:30:05.332+02:00Så bra! Det liker jeg også - i mitt liv :-)
(og je...Så bra! Det liker jeg også - i mitt liv :-)<br />(og jeg synes folk skal fortelle og vise og være stolte av ting de får til. Men barna i seg selv synes jeg ikke er en prestasjon fra de voksnes side....)underveishttps://www.blogger.com/profile/00460614986346991038noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-8932997387574003625.post-4176923832128594752013-04-06T19:53:37.053+02:002013-04-06T19:53:37.053+02:00Veldig bra innlegg! : ) Har lagt den i Nyhetsblogg...Veldig bra innlegg! : ) Har lagt den i Nyhetsbloggen! : )Nyhetsbloggenhttp://fortelldinhistorie2.blogg.no/noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-8932997387574003625.post-55283920133274842282013-04-06T19:53:36.614+02:002013-04-06T19:53:36.614+02:00Fritt frem, skryt av det man vil spør du meg.
Om...Fritt frem, skryt av det man vil spør du meg. <br /><br />Om det er familien, barna, bilen, trening, strikking eller hva det enn måtte være... vis det frem uansett hva man er stolt av :) <br />Og det man ikke er så stolt av kan man vel la være å vise frem og heller jobbe med :) <br /><br />Jeg er stolt av å være mamma, liker å være mamma samme hvor krevende det måtte være :) ninabakkehttps://www.blogger.com/profile/00848470365622739130noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-8932997387574003625.post-38908078737015540492013-04-06T19:02:55.193+02:002013-04-06T19:02:55.193+02:00Richard Hode, jeg leser hva du skriver, og tviler ...Richard Hode, jeg leser hva du skriver, og tviler ikke på det. Men jeg tror at sønnen din etterhvert tåler å se faren sin med alle sine feil og mangler. Du kan ikke holde deg for tunga resten av livet, det er vel det som sliter? Jeg synes du skal ta sjansen på å være deg selv, for hvis dere har pratet om disse tingene, og han er voksen nå, så burde det ikke komme som noe sjokk at du er som du er, og det burde heller ikke påvirke ham negativt. Kanskje er det lurt å gjøre det nå, før barnebarna kommer! Det jeg lurer på er om du innerst inne kan være litt redd for å miste den respekten sønnen din har for deg, slik at problemet egentlig ligger hos deg, ikke ham? Mine barn har en far som mener (og sier) de mest utrolige, absurde ting, og de blir sinte på ham, rasende, eller oppgitte, men det har ikke skadet dem, og de er reflekterte ungdommer som kan ta egne standpunkt til ting. Ikke alt er skadelig! Anonymousnoreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-8932997387574003625.post-45399635258403284822013-04-06T16:12:35.305+02:002013-04-06T16:12:35.305+02:00Min avhandling er grundig forsvart - og opponenten...Min avhandling er grundig forsvart - og opponentene gjorde sin jobb - og jeg gjorde min. Du kan ta det helt med ro i forhold til både min og deres innsats. Dette er en annen arena. Det er ingen avhandling som er framlagt her. Du legger fram en interessant problemstilling fra ditt liv som vi forstår er utfordrende og også prinsipielt interessant. Jeg synes det er underlig at du insisterer på å trekke inn og forsøke å underkjenne min faglige bakgrunn (som du ikke kjenner til) - men det får stå for din regning.<br /><br /> Lykke til. Snakk med gutten din.underveishttps://www.blogger.com/profile/00460614986346991038noreply@blogger.com