tag:blogger.com,1999:blog-8932997387574003625.post6434327845035116489..comments2024-03-11T09:01:25.074+01:00Comments on er underveis: alvor og raushetunderveishttp://www.blogger.com/profile/00460614986346991038noreply@blogger.comBlogger5125tag:blogger.com,1999:blog-8932997387574003625.post-67163971151296168592010-11-21T21:18:02.306+01:002010-11-21T21:18:02.306+01:00Jeg kjenner meg igjen i den "belliske ungdom&...Jeg kjenner meg igjen i den "belliske ungdom", mamma og mer... :-) Både år - erfaring (?)- og livet med det intense daglige ansvaret for egne barn har vel roet ned noe av kamphumøret. Men når det gjelder, finnes både krefter og kraftig stemme fortsatt. Men det får jo være når det gjelder. <br />Det jeg undres over - for å si det så pent, så pent - er jo denne surmulingen over sånt som vel må regnes blant bagateller under stjernehimmelen - og altså spesielt surmulingen blant de som overhodet ikke kjemper, de går med strømmen - men klager! What!<br />jaja.<br />Ja - Elisabeth, lys - hver morgen, hele dagen, hver kveld, hvert måltid. Godt for sjelen, i hvertfall min!!underveishttps://www.blogger.com/profile/00460614986346991038noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-8932997387574003625.post-59248713351280457622010-11-20T01:30:09.220+01:002010-11-20T01:30:09.220+01:00Noen ganger blir jeg veldig overraska over hvor my...Noen ganger blir jeg veldig overraska over hvor mye energi enkelte bruker på å irritere seg over ulike saker....ops, det slo meg nå at min kjære datter på 7 sikkert tenker det om meg noen ganger, ha ha ha. Velge sine kamper, ja...<br />Og du, så koselig rutine med å tenne lys hver morgen. ☺Elisabeth, innerst i veienhttps://www.blogger.com/profile/01392943504830812217noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-8932997387574003625.post-31035652463719642522010-11-19T22:15:48.756+01:002010-11-19T22:15:48.756+01:00I min ungdom var jeg bellisk - eh...det er kanskje...I min ungdom var jeg bellisk - eh...det er kanskje ikke et ord på norsk. Jeg var krigersk og ville gjerne diskutere alt. Med årene har jeg roet meg og synes det er viktigere å bruke energien der det virkelig betyr noe, og trengs. Selvsagt kan jeg irritere meg over småting, men å kjempe hele tiden? Nei, det tjener ingen og det gir magesår. Jeg har kjempet nok, de fem årene jeg bodde i New York og årene før det. Nei. Nå er jeg mer som oksen Ferdinand, fredelig for det meste, men når jeg virkelig blir sint/engasjert, da brenner det sterkt, Det er med verden som i barneoppdragelse - You have to pick your battles. Det går ikke an å kjempe om alt (Datteren viser tydelige trassaldertegn),. Man må velge hva som er verdt å hisse seg opp over, hvor ens egne grenser går, og hva det er viktigest å fokusere energien på.Mamma og merhttp://www.mammaogmer.nonoreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-8932997387574003625.post-66270840340835071102010-11-18T14:25:49.489+01:002010-11-18T14:25:49.489+01:00Meninger må man ha, men jeg er enig med deg i at f...Meninger må man ha, men jeg er enig med deg i at folk lar seg hisse opp veldig lett og bruker mye energi på å mene mye om småting i hverdagen.fru Storlienhttps://www.blogger.com/profile/05039540755686700893noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-8932997387574003625.post-90298808582804423492010-11-18T13:50:35.206+01:002010-11-18T13:50:35.206+01:00He he, folk lar seg engasjere av så mangt. Visse e...He he, folk lar seg engasjere av så mangt. Visse emner blir man truffet av, på godt og vondt. Men jeg er enig med deg. Helt greit å være uenige, for jeg liker at folk kan mene noe sjøl og ikke bare jatte med. Men ta nå de viktigste kampene, og la det andre ligge!Piahttps://www.blogger.com/profile/07539812355445054551noreply@blogger.com